| Amazonasmanat | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trichechus inunguis (Natterer, 1883) | |||
| Populærnavn | |||
| amazonasmanat, amazonmanat | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Sjøkyr | ||
| Familie | Manatfamilien | ||
| Slekt | Manater | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | limnisk | ||
| Utbredelse: | Amazonasbekkenet | ||
 | |||
Amazonasmanat (Trichechus inunguis) er en art i gruppen manater (Trichechus), som er sjøkyr (Sirenia). Arten er endemisk til Sør-Amerika og lever utelukkende i vassdrageneiAmazonasbekkenet. Den skiller seg fra andre manatar gjennom å ha glatt skinn som nyfødt, hvite eller rosa flekker på buken, lengre og smalere snute, og ved å mangle negler på sveivene. Som alle sjøkyr er den planteeter.
Voksne amazonasmanater måler i snitt cirka 226 cm og veier i snitt cirka 236 kg.[2] Det gjør arten til den fysisk minste blant nålevende sjøkyr. Amazonasmanaten har som art status som sårbar på IUCNs rødliste,[1] og status ble sist vurdert 28. februar 2016.[1] Amerikamanat og amazonasmanat er trolig søsterarter.[2]
Amazonasmanaten er endemisk til Sør-Amerika og utelukkende en ferskvannsart. Den finnes bare i vassdrageneiAmazonasbekkenet, noe som omfatter våtmakssystemeriBrasil, Colombia, EcuadorogPeru. Arten trives best i «hvitt vann», altså vann med normal pH. Dette i motsetning til «svart vann», som kjennetegner en litt surere vannkvalitet. Arten foretrekker kanaler og flomsjøer, og vanntemperaturer rundt 25–30 °C.
Amazonasmanatene er sosiale og lever normalt i grupper på 4–8 dyr. Tidligere ble de også observert i større flokker. Arten kan være neddykket i opp til fjorten minutter av gangen. I motsetning til andre manater tyder mye på at amazonasmanater kan ha årstidsvariasjoner i ernæringen. I fangenskap spiser de 9–13 kg planteføde om dagen. I naturen ser det ut til at de faster i tørkesesongen, da vannstanden kan minske med opp til 10–15 meter, og dyrene kan bli isolert i områder uten grønne vekster. Trolig kan de leve på fettreservene i opp til 200 dager. De har ett lavt stoffskifte året rundt, men dette gjelder også til en viss grad de andre manater. I tillegg skjer det meste av kalvingen i perioden februar – mai, da vannet stiger tilbake etter tørketiden. I fangenskap er kalvene om lag 80 cm lange når de kommer til verden, og øker vekten med om lag en kilo i uka. Lengden øker med 1,4 cm i uka. De får i seg seks liter melk i uka og dier i ett år.
Mens de andre manatene i liten grad er bytte for rovdyr, jager både haier, jaguarerogkaimaner på amazonasmanaten. I tillegg ble amazonasmanaten utsatt for intensiv jakt i tiden fra 1780-tallet til 1954, da både skinn og kjøtt var eksportartikler. På toppen av dette kom en spesielt kraftig tørke i 1963 som satt bestanden kraftig tilbake.
Hvordan situasjonen er nå, er uviss. I Brasil er det gjort forsøk med utsetting av manater i en kunstig innsjø etter vassdragsregulering (ved Santarém). Ny genforsking viser at det er mulig at tallet på amazonasmanater øker.[3]
