| Freiburg im Breisgau | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Baden-Württemberg | ||||
| Ligger ved | Dreisam | ||||
| Postnummer | 79098–79117 | ||||
| Retningsnummer | 0761 | ||||
| Areal | 153,07 km² | ||||
| Befolkning | 217 548 (2006) | ||||
| Bef.tetthet | 1 421,23 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 278 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Martin Horn (Partiløs) | ||||
| |||||
Posisjonskart
Freiburg im Breisgau Freiburg im Breisgau (Tyskland) | |||||
 Freiburg im Breisgau 47°59′42″N 7°51′00″Ø | |||||
Freiburg im Breisgau (fransk Fribourg-en-Brisgau) er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, nær den franske grensen. Byen ligger i regionen Breisgau i den vestlige utkanten av Schwarzwald, ved elven Dreisam og ved foten av Schlossberg. Den er omgitt av fjellene RosskopfogBromberg i øst, og i syd og vest av Schönberg, TunibergogKaiserstuhl. Freiburg ligger ca. 70 kilometer nord for grensebyen BaseliSveits, og er ca. 180 kilometer unna delstatshovedstaden Stuttgart i nordøst. Nærmeste hovedflyplass er Basel-Mulhouse-Freiburg lufthavniFrankrike.
Byen har ca. 200 000 innbyggere, deriblant 30 000 studenter ved Albert-Ludwigs-Universität.
Freiburg ble grunnlagt i det 12. århundre. På 1300-tallet kjøpte byen sin frihet fra den lokale greven og underkastet seg Habsburgernes beskyttelse. Omkring 1200 ble byggingen av Münster-katedralen påbegynt. Senmiddelalderen ble en tid med både fremskritt og tragedier for byen.
I 1457 grunnla hertug Albrecht VI Albert-Ludwigs-Universität, et av Tysklands eldste universiteter.
I 1520 vedtok byen en rekke reformer i lovgivningen, alminnelig betraktet som tidens mest progressive. De forsøkte å skape en balanse mellom byens gamle tradisjoner og romerretten. Reformene ble vidtgående akseptert, særlig når det gjaldt sivilprosess, straff og byens konstitusjon. I 1520 bestemte byen seg for ikke å slutte seg til reformasjonen, og i det følgende ble den et viktig senter for katolisismen ved den øvre delen av Rhinen.
I1536 ble gjennomført heksejakt i byen. Behovet for å finne en årsak til tragedier som pesten, som krevde tusener av liv, førte til en eskalering av hekseforfølgelsene, som nådde en topp i 1599.
Tiden mellom det 17. og det 19. århundre var turbulent. Som følge av tredveårskrigen og andre kriger havnet byen flere ganger under østerriksk styre, senere under fransk, svensk, spansk og under styret til forskjellige medlemmer av den tyske konføderasjon. Omsider ble den del av storhertugdømmet Badeni1805. (Baden ble slått sammen med Württemberg i 1952).
Den største arbeidsgiveren i Freiburg er Albert-Ludwigs-Universität, som med sine 13 000 ansatte og over 30 000 studenter påvirker byen i stor grad. Universitetet ble grunnlagt i 1457.
Universitetet har ført til at en rekke viktige forskningsinstitusjoner har etablert seg i byen. I byen finner man Fraunhofers avdeling for solcelleutvikling, Fraunhofer-Institut für Solare Energiesysteme, som er Europas største forskningsinstitusjon for solceller med over 1300 ansatte. Man finner også Kiepenheuer-Institut für Sonnenphysic i byen.
Av større private arbeidsgivere finner man Micronas, LITEF og Solvay Acetow. Det største bryggeriet i byen er Brauerei Ganter, og meieret Schwarzwaldmilch hører også til i listen over større arbeidsgivere. Siden 1962 har legemiddelfirmaet Gödecke hatt tilholdssted i byen. Firmaet er en viktig produsent av medisinske apparater. Raimann er byens eldste industri. I Freiburg finner man også viktige mediebedrifter som forlagene Herder og Haufe, og redaksjonen for regionavisa Badische Zeitung.
Etter at byen ble badisk ble den badiske byordningen innført med en borgermester, senere overborgermester.
Overborgermestre siden 1806:
Politisk gjelder byen som høyborg for De grønne. Dette gjenspeiler seg ikke bare ved at De grønnes første overborgermester i en storby ble valgt her, men også i den høye valgdeltagelsen. Ved forbundsvalgene i 2002 fikk De grønne mer enn 25 % i byen, og ved valget til Europaparlamentet fikk de sogar hele 36,8 %.
Gamlebyen i Freiburg er stengt for ordinær biltrafikk. Det blir oppfordret til kjøp og installering av solcellepaneler på hustak. Nye bydeler blir tilknyttet byens trikkenettverk og er bygd med tanke på å være klimanøytrale. Det siste eksempelet på dette er bydelen Vauban.
Valget til byråd den 13. juni 2004 ga følgende resultater
Byens våpen viser i hvitt et rødt gjennomgående kors. Det er et symbol for St. Georg, byens eldste bypatron. Byens flagg også viser dette korset, og er identisk til Englands flagg.
Freiburg er en viktig kulturby med mange teatre og orkestre.
Freiburg ligger i et område med et varmt og fuktig klima, men det er forholdsvis store forskjeller innenfor området. I sletteområdene er det varmt og tørt, mens det i bergområdene er heller kjølig. Den gjennomsnittlige middeltemperaturen i Freiburg er på 11,4°C[1] – byen er derfor en av de varmeste storbyene i Tyskland. I løpet av hetebølgen i 2003 den 13. august ble det målt 40,2 °C, den høyeste temperaturen noen gang registrert i Tyskland. Rekorden deles mellom Freiburg, Karlsruhe og Mannheim[2].
Gjennomsnittlig årsnedbør er på 908 mm – noe høyere enn det landsomfattende gjennomsnittet på 800 mm. Mesteparten av nedbøren kommer som regel i løpet av sommermånedene mai til august. Juni utmerker seg med 107 mm regn i løpet av måneden. Den mest nedbørsfattige måneden er januar med 50,6 mm.
Et spesielt trekk ved sommerklimaet i Freiburg er forårsaket av Höllental som ligger øst for byen. Ved mørkets frambrudd begynner det ofte å blåse vind ned fra toppene i Schwarzwald som til sist gjennomlufter store deler av byen. Fallvinden er forholdsvis varm – noe som igjen fører til at Freiburg er den byen i Tyskland som har flest tropenetter.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · HDS · NKC · BNE · CiNii · GeoNames · MusicBrainz |
|---|
