Harpiks (fra via lavtysk, fra gammelfransk harpois, av gammeltysk hart, «harpiks» og fransk poix, av latin pix, «bek»)[1] eller kvae (norrønt kvoða)[2], er et sekret fra planter, særlig trær, en seigtflytende blanding av terpener, fenylpropanoideroggummistoffer som utsondres fra sårflater på trær og stivner i kontakt med luft. Det er løselig i egnede organiske løsemidler, men ikke i vann.[1] Trær utsondrer harpiks grunnet deres beskyttende fordeler som forsvar mot skader og ved at det beskytter trærne fra insekterogpatogener.[3]
Harpiks, som lages og utskilles i spesielle harpikskanaler, er vanlig hos vekster i furufamilien, styraksfamilienogskjermplantefamilien. Den er treets forsvarsystem mot angrep av insekter og sopp. Når for eksempel en stor granbarkbille forsøker å gnage seg inn under barken starter kvaeutfloden; et friskt tre vil normalt skille ut så mye at billen må gi tapt.
Harpiks består av ulike hydrokarboner og stivner fort, ettersom eteriske oljer fordamper. Den brukes til en rekke formål, blant annet i produksjonen av terpentin. Såkalt gummiharpiks (tørket gummi-oleoresin) brukes til mer eksotiske ting, som røkelse (fra slekten Boswellia), myrra (fra slekten Commiphora) og rav stammer fra harpiks. Sistnevnte er fossil harpiks.
Betegnelsen harpiks er også tatt i bruk om syntetiske stoffer med lignende mekaniske egenskaper, tyktflytende væsker som herder til gjennomsiktig fast stoff.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC |
|---|
