Hopp til innhold
 







Hovedmeny
   


Navigasjon  



Forside
Tilfeldig side
Hjelp
Siste endringer
 




Prosjekt  



Prosjektportal
Hvordan bidra?
Tinget
Torget
Konkurranser
 




Wikipedia  



Kontakt Wikipedia
Doner
Wikimedia Norge
 








Søk  

































Opprett konto

Logg inn
 









Opprett konto
 Logg inn
 




Sider for utloggede bidragsytere lær mer  



Bidrag
Brukerdiskusjon
 



















Innhold

   



(Til toppen)
 


1 Uttale  





2 Forekomst  



2.1  Skandinavisk  



2.1.1  Opphav og spredning  





2.1.2  Nyere utvikling  







2.2  Andre språk  







3 Se også  





4 Litteratur  





5 Referanser  














Retrofleks flapp






Norsk nynorsk
Svenska
Alemannisch

Български
Brezhoneg
Català
Čeština
Deutsch
English
Español
Français

ि
Bahasa Indonesia
Italiano
עברית
Limburgs
Македонски
Bahasa Melayu
Nederlands

Polski
Português
Română
Русский
Simple English
Türkçe
Українська
Vèneto

 

Rediger lenker
 









Artikkel
Diskusjon
 

















Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
 








Verktøy
   


Handlinger  



Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
 




Generelt  



Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Permanent lenke
Sideinformasjon
Siter denne siden
Hent forkortet URL
Last ned QR-kode
Wikidata-element
 




Skriv ut / eksporter  



Last ned som PDF
Utskriftsvennlig versjon
 
















Utseende
   

 






Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 

(Omdirigert fra «Tykk l»)

IPA – nummer 125
IPA – tekst ɽ
IPA – bilde ɽ
Entitet (desimal) ɽ
Unicode (hex) U+027D
X-SAMPA r`
Kirschenbaum *.
Lydeksempel

Retrofleks flapp, også kalt tjukk l eller apikal flapp, er en språklyd som forekommer i flere norskeogsvenske dialekter, der den har oppstått av norrøn l (sól) eller (garð). I IPA skrives den [ɽ], i norsk lydskrift gjerne med tegnet ł. Den tjukke l-en forekommer i få andre språk i verden, men er likevel ikke så sjelden når det totale tallet på talere av disse tas i betraktning. Navnet til tross, regnes den ikke som en l-lyd.

Uttale[rediger | rediger kilde]

Lyden dannes ved at tungelegemet krølles litt bakover og rettes ut igjen. På veien framover slår tungespissen over den fremre delen av ganen. Lingvistene Kolbjørn Slethei og Arne Torp skriver at den skal være vanskelig å uttale for folk som ikke er oppvokst med den.[1][2] Retrofleks flapp kan brukes som et sjibbolet for å skille mellom folk som er født og oppvokst i et område, og utenforstående.[trenger referanse]

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Skandinavisk[rediger | rediger kilde]

Tjukk l er et midtskandinavisk dialekttrekk med utbredelse som i stor grad sammenfaller med jamvektsområdet.

Opphav og spredning[rediger | rediger kilde]

Trolig oppstod tjukk l som et østskandinavisk fenomen i sein folkevandringstid og spredte nord- og vestover seg fra det ekspansive Mälardalen-området i Sverige, til blant andre Trøndelag i Norge. Spredningen blei sannsynligvis hjulpet fram av utvandring og at lyden fikk status som prestisjeform.[3] Den nådde hele det svensktalende språkområdet i Sverige og Finland, med unntak av de østligste delene av Svensk-Finland. I sør oppstod et skille mot dialektene i det den gangen danske Sør-Sverige, der nordlige trekk som den tjukke l-en signaliserte tilhørighet til Sverige og sørlige trekk signaliserte lojalitet til Danmark. Lyden nådde heller aldri Gotland, der innbyggerne talte gotlandsk språk og ikke svensk. I Norge nådde den store deler av det østnorske språkområdet og opp til de sørligste nordnorske dialektene, men aldri over Langfjella til sør- og vestlandsk. Dermed spredte den seg heller aldri til islandsk og færøysk.

Nyere utvikling[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som et svensk standardspråk oppstod med utgangspunkt i stockholmsdialekt og språkkontakt med svensk og tysk, mista den tjukke l-en gradvis den høye sosiale statusen i Sverige og er i dag trengt unna. Spor av den er likevel å finne i enkeltord; på 16-1700-tallet var det vanlig å bruke den særsvenske skrivemåten hl, og i en del enkeltord brukes ennå l der det opphavlig var rd, uttalt med tynn l i det rikssvenske talespråket.[3] I sør følger den tjukke l-en stadig den historiske grensa mot Danmark, og opptrer ikke i de historisk danske områdene Sør-Halland og Skåne.

I Norge spredte den tjukke l-en seg på seint 1700-tall til Indre Troms med innflyttere fra Nord-Østlandet. Den er i dag å finne over stort sett hele Østlandet, Romsdal, Nordmøre, Trøndelag, Helgeland, Salten og Indre Troms, og er et viktig målmerke for østnorsk. Unntak inkluderer Vest-Telemark, Ytre Østfold og deler av Grenland. I noen av ytterområdene for tjukk l finner en dessuten bare tjukk l av historisk l (ikke rd), slik at det heter /suːɽ/ (sol), men /ɡɑːɾ/ (gard).

Minimale trioer som [øːr] («svimmel») / [øːɽ] («varme») / [øːl] («øl») viser at tjukk l opptrer som selvstendig språklyd.

Andre språk[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slethei, Kolbjørn. 2006. Grunnbok i fonetikk for språkstudenter. 4. opplag. S. 48-49
  • ^ Torp, Arne. 2004. Nordiske språk i fortid og nåtid. I "Nordens språk med røtter og føtter". Arkivert 4. mars 2012 hos Wayback Machine.
  • ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. juli 2018. Besøkt 31. juli 2018. 
  • Autoritetsdata

    Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Retrofleks_flapp&oldid=22824907»

    Kategori: 
    Konsonanter
    Skjulte kategorier: 
    Artikler som trenger referanser
    Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
     



    Denne siden ble sist redigert 1. aug. 2022 kl. 22:31.

    Innholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer.



    Personvern

    Om Wikipedia

    Forbehold

    Atferdsnorm

    Utviklere

    Statistikk

    Erklæring om informasjonskapsler

    Mobilvisning



    Wikimedia Foundation
    Powered by MediaWiki