Troende dåp (også kalt voksendåp) er en form for dåp der den som blir døpt, selv har bedt om å bli døpt.[1] Troende dåp skiller seg dermed fra barnedåp, der det er noen andre (som oftest foreldrene) som bestemmer hvorvidt dåpen skal finne sted.
Voksendåp praktiseres i flere kristne trossamfunn, blant annet blant baptister, mennonitter (anabaptister), noen unitarer, pinsebevegelsen, syvendedagsadventister[2]ogDe Frie Evangeliske Forsamlinger. Baptistene, pinsevennene og syvendedagsadventistene døper etter det baptistiske dåpssyn med full nedykking i vann. Til dette formål har de et dåpsbasseng i menighetslokalet. Andre kirkesamfunn har overøsning av vann som den vanlige dåpsformen. Mennonittene praktiserer begge former.
Mange trossamfunn som vanligvis er mest kjente for å praktisere barnedåp, har også praksis med voksendåp som alternativ, blant annet i Den norske kirke. I slike trossamfunn vil voksendåpen erstatte både barnedåp og konfirmasjon. I noen kirkesamfunn er dåp som barn eller troende (voksen) valgfritt. Dette gjelder blant annet metodistene [3].
Baptistene og pinsevennene døper etter det baptistiske dåpssyn, med full neddykkelse i vann. Dette er ment å symbolisere Jesu død og oppstandelse: Dåpskandidaten dykkes under vann (døden), og løftes opp igjen (oppstandelsen).[4] [5] [6] De fleste menigheter som praktiserer dåp etter det baptistiske dåpssyn, har dåpsbassenger i menighetslokalet. Slike basseng er vanligvis på ett par kvadratmeter og med omtrent 60 cm vanndybde. Men det finnes vanligvis ingen begrensninger i forhold til stedet, foruten at det må være «nok vann», derfor kan dåp skje i svømmebasseng eller utendørs i en elv eller et vann.
Det gis ingen formell dåpsopplæring ettersom dåpen er frivillig. Det er vanlig at dåpskandidatene blir spurt på forhånd, om de forstår innholdet i dåpen og den kristne tro. Praktisk foregår dåpen med full neddykking i vann, like etter at dåpskandidaten har vitnet om (bekjent) sin tro for menigheten.[5] [6]
Dåpen har ingen betydning i forhold til frelsen, men er en god samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud.[7] Å være troende døpt er vanligvis nødvendig for medlemskap kirkesamfunn som praktiserer troende dåp. Personer som er døpt som barn i andre kirkesamfunn, døpes på nytt.
Kirkesamfunn som praktiserer dåp etter det baptistiske dåpssyn, døper ikke spedbarn.[trenger referanse] Men det er noen få unntak, mest i Sør-Amerika. For unge barn (spedbarn) er det vanlig å ha en barnevelsignelse, som er en bønn og velsignelse av barnet. Dette regnes ikke som en dåp. Denne seremonien er en markering i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Dette skjer gjerne når barnet er noen måneder gammelt. Praktisk foregår det ved at familien kommer fram, pastoren holder barnet, og hele menigheten er med i bønn og velsignelse av barnet.
I konfirmasjonsalder er det vanlig å gjennomføre en konfirmasjon. I Norge det ettårige kurset tentro (frikirkelig konfirmasjon).[8]
Enkelte pinsesamfunn, som United Pentecostal Church International og noen baptistkirker, bruker ikke treenighetsformularet, «... i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn», men døper alene «i Jesu navn». En baptistisk dåp blir av andre kirkesamfunn, bare ansett som «gyldig», dersom det framgår av dåpsattesten at den skjedde ved bruk av treenighetsformularet.[trenger referanse]
