Wylie-translittasjon er en metode for å transkribere tibetansk skrift med bokstavene i det latinske skriftsystemet (a-z). Metoden har fått navn etter Turrell V. Wylie, som presenterte systemet i tidsskriftet Harvard Journal of Asiatic Studiesi1959. Etter det har Wylie-systemet vært standardtranslitterasjon for tibetansk i akademiske kretser, særlig i USA. Systemet er toveis, dvs. det er mulig å på en entydig måte å gå fra tibetansk skrift til Wylietranslitterasjon og tilbake igjen.
Ethvert system for romanisering av tibetansk utfordres av et dilemma: Skal systemet prøve å gjengi nøyaktig lydene i talespråket, eller skal det følge tibetansk stavemåte? Problemet skyldes at tibetansk rettskrivning har ligget fast siden det 11. århundre, mens uttalen har fortsatt å utvikle seg. Eldre romaniseringssystemer har forsøkt å balansere disse standpunktene som dermed forholder seg til historiske punkter som ligger tusen år fra hverandre, og har ikke kunnet innfri fullt ut hverken det ene eller det andre. Men Wylie nøyer seg med å romanisere presist det tibetanske skriftspråk. Dette gjør systemet til det mest foretrukne for akademiske og historiske studier. Systemet tar ikke sikte på å gjengi korrekt uttale av tibetanske ord.
Etter Wylie-translittereringen blir de tibetanske konsonantene representert på denne måten:
| ཀ k | ཁ kh | ག g | ང ng |
| ཅ c | ཆ ch | ཇ j | ཉ ny |
| ཏ t | ཐ th | ད d | ན n |
| པ p | ཕ ph | བ b | མ m |
| ཙ ts | ཚ tsh | ཛ dz | |
| ཝ w | ཞ zh | ཟ z | འ ' |
| ཡ y | ར r | ལ l | |
| ཤ sh | ས s | ཧ h |
Den siste bokstaven i det tibetanske alfabetet, «nullkonsonanten», blir ikke translitterert, i og med at den bare opptrer i vokalinitiale stavinger og dermed kan rekonstrueres.
De fire vokaltegnene blir representert på denne måten:
| ཨི i | ཨུ u | ཨེ e | ཨོ o |
Hvis en staving ikke har vokaltegn, blir bokstaven a lagt til, for å vise den inherente vokalen a. (t.d. ཨ་ = a).
For å vise rotbokstaven. Etter denne rotbokstaven er det mulig å slå opp ord i ordbøker.
I tidligere translitterasjonssystem for tibetansk ble det brukt store bokstaver, for å vise hva som er rotbokstav. Med disse rotbokstavene var det mulig å slå opp ord i ordbøker. Metoden ble likevel ikke brukt konsekvent, og derfor innførte Wylie en praksis med å skrive første bokstav i et ord som stor bokstav.
