| Amfibier | |||
|---|---|---|---|
Hybridfrosk, Rana esculenta. (springpadder)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Amphibia Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| amfibier, padder | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Gruppe | Firbente virveldyr | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 8000 | ||
| Habitat: | halvakvatisk eller akvatisk (limnisk) | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Amfibiererlandlevende virveldyr, som er avhengige av vann for å fullføre livssyklusen sin. Eggene legges i vann og klekker til larver (rumpetroll), som gjennomgår en metamorfose før de blir voksne landdyr. Ordet amphibios er gresk og betyr «liv på begge sider» – som henviser til at individene lever to helt forskjellige liv, et som vanndyr og et som landdyr (med noen få unntak, se under). I likhet med reptilene er Norges amfibier fredet.
Nålevende amfibier omfatter tre ganske lett gjenkjennelige dyregrupper: springpadder (haleløse amfibier), salamandere (haleamfibier, halepadder) og ormepadder (ormeamfibier). Disse tre gruppene er relativt nært beslektet. FossilerogDNA-studier tyder på at de alle oppsto fra samme stamfar i perm eller trias.[1][2]
I klassisk systematikk har disse amfibier status som klasse og de tre gruppene status som ordener, men amfibiene omfatter også en rekke utdødde former med stor variasjon i utseende og anatomi. De tre nålevende gruppene plasseres sammen i gruppen Lissamphibia, for å skille dem fra eldre fossile amfibier med usikker sytematisk tilknytning. De utdødde gruppene kalles ofte med en fellesbetegnelse for panserpadder. Inntil relativt nylig fantes det også en fjerde orden av amfibier tilknyttet de nålevende Lissamphibia, kalt Allocaudata, som rent anatomisk lignet på salamandere. Denne gruppen døde imidlertid ut i pliocen.
Amfibiene er søstergruppen til de resterende landlevende virveldyrene (amniondyrene).
Amfibiene gjennomgår en mer eller mindre komplisert utvikling fra de kommer ut av eggene og til de er ferdig utvokst. Rumpetrollene (larvene) er som regel utstyrt med gjeller (som hos ormepadder og salamandere beholdes hele livet), skjønt unntak finnes. De fleste springpadder og noen arter haleamfibier har ytre befruktning. Noen få amfibier føder levende unger, og fijitrefrosken og hele slekten Eleutherodactylus gjennomfører hele larveutviklingen i egget, og klekkes som små kopier av de voksne.
Lemmene er forskjellig utviklet; de mangler hos ormeamfibiene, er svakt utviklet hos de fleste haleamfibier, mens baklemmene hos de haleløse amfibiene ofte er kraftige springben. Ingen amfibier har mer enn fire fingre på forlemmene og fem tær på baklemmene. Hjertet har to forkamre og ett hjertekammer. Det er to sekkformete lunger, hvis indre overflate er glatt eller med korte utposninger; de er lite effektive, slik at dyrene for en stor del ånder med huden. Luft presses inn i lungene ved å heve en plate i gulvet i munnhulen. Lungene kan være redusert eller mangle helt, som hos Barbourula kalimantanensis blant springpaddene, lungeløse salamandere og to kjente tilfeller hos familien Hynobiidae) blant salamanderne, og en art akvatiske ormepadder.
Hodeskallen består delvis av brusk og har to leddknuter til virvelsøylen. Hos haleløse padder og halepadder er hodeskallen løslig sammenføyd med store åpninger, mens ormepaddene har en kompakt skalletak for å kunne ta seg fram gjennom jord. Det er primært ti par kranienerver til stede, et trekk til har til felles med fisk. Deres slektninger amniotiene har tolv par kranienerver. Tenner kan finnes på flere knokler i munnhulen; de er ganske små og kan mangle helt. Amfibiene er i dag i tilbakegang over store deler av verden.
