Innhold

Bly

Bly
Basisdata
Navn		Bly
Symbol		Pb
Atomnummer		82
Utseende		gråhvit
Plass i periodesystemet
Gruppe		14
Periode		6
Blokk		p
Kjemisk serie		metall
Atomegenskaper
Atomvekt		207,2 u
Empirisk atomradius		180 pm
Kalkulert atomradius		154 pm
Kovalent atomradius		147 pm
Elektronkonfigurasjon		[Xe] 4f14 5d10 6s2 6p2
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 32, 18, 4
Oksidasjonstilstander		+4, +2
Krystallstruktur		kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		327,46 °C
Kokepunkt		1749 °C
Molart volum		18,26 · 10-6 m³/mol
Tetthet		11 340 kg/m³
Hardhet		1,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme		179,5 kJ/mol
Smeltevarme		4,77 kJ/mol
Damptrykk		4,21 · 10-7 Pa ved 600 K
Lydfart		1 200 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		2,33
Spesifikk varmekapasitet		129 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		4,84 · 106 S/m
Termisk konduktivitet		35,3 W/(m·K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Bly er et grunnstoff med kjemisk symbol Pbogatomnummer 82.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bly har vært kjent for mennesker i over 7 000 år. Bly er et vanlig grunnstoff i store deler av verden, i tillegg er det relativt lett å utvinne. Bly er også mykt, og derfor lett å bearbeide. Bly har tidligere blitt brukt i vannrør, dette var særlig vanlig i Romerriket (det engelske ordet for rørlegger - plumber - stammer fra bruken av bly - latinsk: plumbum - til vannrør). Siden 1980-tallet har man forsøkt å redusere bruken av bly på grunn av de alvorlige helsefarene. Bly brukes derfor ikke lenger i bensin, maling eller i vannrør.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Bly er et mykt, tungt og giftig metall med en matt, grå farge. Det regnes som tungmetall, og har det høyeste atomnummeret av de stabile grunnstoffene. Til tross for at bly er et metall er det en dårlig elektrisk leder. Bly oksiderer meget langsomt i tørr luft eller oksygenfritt vann. I fuktig luft dannes et beskyttende sjikt av blyoksid. I oksygenholdig vann løses bly sakte opp. Blys mekaniske styrke kan lett økes ved å legere det med andre metaller, som for eksempel antimon.

Isotoper[rediger | rediger kilde]

Naturlig forekommende bly består av 4 isotoper, hvorav 3 er stabile: ²⁰⁶Pb (24,1 %), ²⁰⁷Pb (22,1 %) og ²⁰⁸Pb (52,4 %), og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv): ²⁰⁴Pb (1,4 %) med halveringstid 1,4 · 10¹⁷ år. Den lange halveringstiden gjør at ²⁰⁴Pb ofte blir betraktet som stabil. I tillegg finnes 34 kunstig fremstilte ustabile isotoper, hvorav de mest stabile er ²⁰⁵Pb med halveringstid 1,53 · 10⁷ år, ²⁰²Pb med halveringstid 52 500 år, ²¹⁰Pb med halveringstid 22,3 år og ²⁰³Pb med halveringstid 51,873 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.^[1]

CAS-nummer: 7439-92-1

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Bly forekommer sjelden i ren form naturlig, men finnes i noen mineraler som galenitt (blyglans), cerusitt (blykarbonat), krokoitt (blykromat) og anglesitt (blysulfat). Naturlig forekommende bly er toverdig.

Den viktigste kommersielle kilden til produksjon av «nytt» bly er blyglans, men gjenvinning sto for 76 % av blyforbruket i USA i 2007. Det ble i 2007 produsert 3 550 tonn bly med Kina som den største produsenten (1 320 tonn), fulgt av Australia, USA og Peru. Verdens bly-reserver anslås til 1,5 milliarder tonn.^[2]

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Nåværende:

• Brukes som søkke i fiskeredskap.
• Brukes i blybatterier, som blant annet benyttes i kjøretøy.
• Brukes som fargestoff i keramikk.
• På grunn av den høye tettheten brukes bly ofte i ammunisjon.
• Brukes som beskyttelse mot radioaktiv stråling.
• Blir ofte brukt som medie i kulemøller pga. tyngden og at det ikke slår gnister.
• Bly brukes som tilsetningsstoff i krystallglass (blyglass).
• Brukes i enkelte sjøkabler.
• Brukes i loddetinn, som er en legering med tinn og andre metaller

Tidligere:

• Har blitt brukt som tilsetningsstoff (oktanforhøyer og ventilsmøring) i bensin.
• Ble tidligere brukt som fargestoff i blymaling.
• Ble brukt til å lage vannrør, særlig vanlig i Romerriket.
• Ble brukt som søkke i skipsankereiRomerriket.

Helseeffekter[rediger | rediger kilde]

Bly er et giftig metall som kan gi alvorlige nerve- og hjerneskader, siden bly hindrer signaloverføring mellom nervetrådene. Blyforgiftning er også nevnt som en mulig årsak til schizofreni. Stoffet tas lettere opp av barn enn av voksne. Bly akkumuleres i beinbygningen, og har svært lang utskillelsestid.

Blyeddik (også kalt blysukker eller blyacetat) er et giftig stoff med søt smak. Blyeddik ble faktisk brukt som søtningsstoff i vin hos romerne, og er nevnt som en årsak til at flere av de romerske keiserne hadde demenssymptomer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

• Miljøstatus i Norge: Bly