Gondwana, tidligere kjent under navnet Gondwanaland, var et sørlig superkontinent som omfattet de landmassene som i dag utgjør den sørlige halvkule, med kontinentene Antarktis, Sør-Amerika, AfrikaogAustralia, samt Madagaskar, India, Ny-Guinea, New ZealandogNy-Caledonia. De øvrige kontinentene, Nord-AmerikaogEurasia, var samlet i superkontinentet Laurasia.
Deler av Gondwanaland lå fra kambrium der hvor Antarktis ligger i dag, og strakte seg ellers nordover omtrent opp til ekvator. I mesozoikum var den globale middeltemperaturen betydelig høyere enn i dag og på Gondwanaland var derfor det biologiske mangfoldet rikt. Trolig inntraff det derimot istiderikarbonogperm, spesielt i Sør-Afrika. Før og etter samlingen av Gondwana var kontinentet delt i to deler, Vest-GondwanaogØst-Gondwana, hvorav førstnevnte hver gang omfattet Afrika.
Gondwanaland fikk sitt navn av Eduard Suess som døpte det etter Gondwana (India), det området i østre India der det gamle kontinentets geologi ble slått fast. Planter og dyr som har en sørlig utbredelse (antarktisk flora) og er separert av hav, vitner om Gondwana-kontinentet, og kalles derfor gondwaniske.
I tidlig paleozoikum ble Øst-Antarktika ført sammen med andre kratoner i Gondwana. Samlingen av Gondwana startet allerede for 570 millioner år siden da Vest-GondwanaogØst-Gondwana støtte sammen – med Brasiliano-fjellkjedefoldingen, den øst-afrikanske fjellkjedefoldingen (640 mill. år siden), den malagassiske fjellkjedefoldingen (650-630 og 550-515 mill. år) og Kuunga-fjellkjedefoldingen (580-515 mill. år) som resultat. Den siste store samlingsprosessen inntraff da kratonene Kongo, KalahariogIndia støtte sammen og deretter inn i det øst-antarktiske skjoldet fram til 515 millioner år siden. Dette skapte de høye fjellene i dagens vestre Antarktis og Sør-Afrika.
Sammen dannet Gondwanaland og Laurasia superkontinentet Pangea fra kambrium og utover store deler av fanerozoikum-eonet, dvs. for 510-200 millioner år siden. Den endelige Gondwana-samlingen falt sammen med åpningen av Iapetushavet og den kambriske eksplosjon. Innen starten av perm for 299 millioner år siden hadde Gondwana støtt sammen med Laurasia og dannet megakontinentet Pangea, som ble splittet opp igjen i trias-jura. Superkontinentet hadde meget rikt plante- og dyreliv, med blant annet framvekst av de tidlige bartrærne.
Funn av fossileravbregnearten Glossopteris langs kanten av Øst-Antarktika og i Afrika, Sør-Amerika, India og Australia vitner om at Gondwana-kontinentet var sammenhengende. Oppbrekkingen av Gondwana i mesozoikum førte til en todeling – Sør-Amerika og Afrika hang sammen i Vest-Gondwana, mens Øst-Antarktika en stund hang sammen med Australia og India i Øst-Gondwana. Fra sen trias, om lag 200 millioner år siden, er dette østlige delkontinentet påvist blant annet ved distribusjonen av artene i sydbøkfamilien (Nothofagus), som har utbredelse i Australia, New Zealand, og Chile, samt av familien Proteaceae som vokser på de samme stedene samt Sør-Afrika. Snart ble Øst-Antarktika helt adskilt fra de andre kontinentale massene.
I sen trias – for 220-200 millioner år siden – begynte oppsplittingen av Pangea og Gondwana drev bort fra Laurentia og mot sør. I prosessen ble dagens Florida, GeorgiaogAlabama overført fra Vest-Gondwana til Laurentia. I jura startet Gondwanas delingsprosess for omkring 184 millioner år siden, og for omkring 160 millioner år siden løsrev Afrika seg fra superkontinentet og begynte å drive nordover som Vest-Gondwana. Splittingen førte til stor oppstigning av basaltisk lava. Samtidig, og særlig i Øst-Gondwana, vokste faunaen med sørlige dinosaurer som Allosaurus, samt hypsilophodonter (iguaner) og panserpadder fram. I 1991 ble den første fossiler av en dinosaurusart funnet i Antarktis – en Cryolophosaurus fra kritt.
Da Sør-Atlanteren åpnet seg i eldre kritt ble Sør-Amerika splittet fra Afrika for 130-110 millioner år siden. I eldre kritt for 125 millioner år siden ble også Øst-Gondwana splittet ved at både New ZealandogIndia løsrev seg, og i yngre kritt og eocen (80-40 millioner år siden) ble Australia separert fra Antarktis-kontinentet med hjelp fra havbunnsspredning. Australia roterte i løsrivelsesprosessen omkring sin egen akse, beholdt den en viss kontakt med det som var igjen av Gondwanaland i lengre tid.
Om lag 15 millioner år senere inntraff noe som gjorde at 50 prosent av alle jordens arter døde ut (den såkalte KT-grensen), blant annet dinosaurene. Samtidig ble Madagaskar-blokken løsrevet fra India, med store basaltiske utbrudd som dannet Deccan-fjellene og kanskje hadde sitt senter fra en mantel-diapir som resulterte i åt øya Réunion står igjen midt mellom de to kontinentene. For omkring 45 millioner år siden kolliderte det indiske subkontinentet med Asia, noe som førte til at Himalaya ble dannet. Omtrent samtidig løsrev Australias sørlige deler, dagens Tasmania, seg fra det som i dag er Antarktika. Havvann begynte strømme mellom de to kontinentene, hvilket forårsaket lavere temperatur og et tørrere klima.
Større betydning for det globale klimaet hadde Sør-Amerikas separasjon i oligocen (30 millioner år siden). Da Drakestredet ble åpnet fantes det ikke lengre noe hinder som tvang det kalde vannet i Sørishavet nordover, der det tidligere blandet seg med det varme tropiske vannet. Isteden oppsto sørishavsstrømmen som forvandlet Antarktika til dagens kalde kontinent. En stor del av jordens ferskvann finnes bundet som is i Antarktis. Havtemperaturen sank nesten 10 grader, og det globale klimaet ble mye kaldere.
For omkring 15 millioner år siden kolliderte Ny-Guinea med det sørlige Asia hvilket på nytt skapte høye fjell. For bare 3,5 millioner er siden ble Sør-Amerika forent med Nord-Amerika gjennom Panamaeidet.
Oppsplittingen av Gondwana-restene er ikke ferdig – det bærer RødehavetogRiftdalen i Øst-Afrika vitnesbyrd om. Afrikas horn løsrives gradvis fra Afrika, og Den arabiske halvøy fjerner seg tilsvarende.
