H o p p t i l i n n h o l d
H o v e d m e n y
H o v e d m e n y
N a v i g a s j o n
● F o r s i d e ● T i l f e l d i g s i d e ● H j e l p ● S i s t e e n d r i n g e r
P r o s j e k t
● P r o s j e k t p o r t a l ● H v o r d a n b i d r a ? ● T i n g e t ● T o r g e t ● K o n k u r r a n s e r
W i k i p e d i a
● K o n t a k t W i k i p e d i a ● D o n e r ● W i k i m e d i a N o r g e
S ø k
Søk
U t s e e n d e
● O p p r e t t k o n t o ● L o g g i n n
P e r s o n l i g
● O p p r e t t k o n t o ● L o g g i n n
S i d e r f o r u t l o g g e d e b i d r a g s y t e r e l æ r m e r ● B i d r a g ● B r u k e r d i s k u s j o n
( T i l t o p p e n )
1 R e f e r a n s e r
V i s / s k j u l i n n h o l d s f o r t e g n e l s e n
G r ø t
7 3 s p r å k
● N o r s k n y n o r s k ● D a n s k ● S v e n s k a ● A f r i k a a n s ● Æ n g l i s c ● ا ل ع ر ب ي ة ● A s t u r i a n u ● A z ə r b a y c a n c a ● Б а ш ҡ о р т с а ● Б ъ л г а р с к и ● B r e z h o n e g ● C a t a l à ● Č e š t i n a ● C h i S h o n a ● C y m r a e g ● D e u t s c h ● E e s t i ● Ε λ λ η ν ι κ ά ● E n g l i s h ● E s p a ñ o l ● E s p e r a n t o ● E u s k a r a ● ف ا ر س ی ● F r a n ç a i s ● F r y s k ● G a e i l g e ● G à i d h l i g ● G a l e g o ● 贛 語 ● 한 국 어 ● Հ ա յ ե ր ե ն ● H r v a t s k i ● I d o ● B a h a s a I n d o n e s i a ● I t a l i a n o ● ע ב ר י ת ● J a w a ● ಕ ನ ್ ನ ಡ ● ქ ა რ თ უ ლ ი ● K a s z ë b s c z i ● Қ а з а қ ш а ● K i s w a h i l i ● К ы р г ы з ч а ● К ы р ы к м а р ы ● L a t i n a ● L a t v i e š u ● L i e t u v i ų ● B a h a s a M e l a y u ● N e d e r l a n d s ● न े प ा ल ी ● O c c i t a n ● O ʻ z b e k c h a / ў з б е к ч а ● ਪ ੰ ਜ ਾ ਬ ੀ ● پ ن ج ا ب ی ● P o r t u g u ê s ● R o m â n ă ● Р у с с к и й ● S c o t s ● S e t s w a n a ● S i m p l e E n g l i s h ● С р п с к и / s r p s k i ● S u o m i ● Т а т а р ч а / t a t a r ç a ● ไ ท ย ● T s h i v e n d a ● T ü r k ç e ● У к р а ї н с ь к а ● V a h c u e n g h ● T i ế n g V i ệ t ● 吴 语 ● י י ִ ד י ש ● 粵 語 ● 中 文
R e d i g e r l e n k e r
● A r t i k k e l ● D i s k u s j o n
n o r s k b o k m å l
● L e s ● R e d i g e r ● R e d i g e r k i l d e ● V i s h i s t o r i k k
V e r k t ø y
V e r k t ø y
H a n d l i n g e r
● L e s ● R e d i g e r ● R e d i g e r k i l d e ● V i s h i s t o r i k k
G e n e r e l t
● L e n k e r h i t ● R e l a t e r t e e n d r i n g e r ● S p e s i a l s i d e r ● P e r m a n e n t l e n k e ● S i d e i n f o r m a s j o n ● S i t e r d e n n e s i d e n ● H e n t f o r k o r t e t U R L ● L a s t n e d Q R - k o d e ● W i k i d a t a - e l e m e n t
S k r i v u t / e k s p o r t e r
● L a s t n e d s o m P D F ● U t s k r i f t s v e n n l i g v e r s j o n
P å a n d r e p r o s j e k t e r
● W i k i m e d i a C o m m o n s
U t s e e n d e
F r a W i k i p e d i a , d e n f r i e e n c y k l o p e d i
William Hemsley (1893)
Grøt eller graut fra norrønt grautr (av germansk grauta i betydningen grovmalt, grovkornet, beslektet med engelsk great i betydningen «stor», av «grovkornet»[1] [2] [3] gryn , mel eller ris og væske, vanligvis melk eller vann .[4]
Risengrynsgrøt og rømmegrøt er eksempler på vanlige grøtretter i Norge og Sverige , mens rødgrøt (rødgrød ) er vanlig i Danmark . Internasjonalt er havregrøt en vanlig grøt.
Melketilsatt grøt serveres som oftest varm, men på slutten av 2010-tallet ble det en mattrend å lage såkalt «kjøleskapsgrøt» som spises kald.[5] [6]
Grøtmelet inneholder stivelse, slik at koking over tid fører til at massen tykner. Brukes for lite væske, får man pudding .
Grøt kan også lages av frukt eller bær («rødgrøt»), tyknet med potetmeljevning eller maisenna . Rødgrøt serveres varm eller kald, med melk eller fløte til.
Borgartings kristenrett skriver om tillatt helligdagsarbeid: «Grøt kan en koke enten det er helg eller søkn, for den er så hellig at ingen skal bøte for å gjøre det. »[7]
^ Moberg, John (1938-2010) (1989). Graut ISBN 8252134416 .
^ Bjorvand, Harald og Lindeman, Fredrik Otto (2000). «Våre arveord : etymologisk ordbok - Nasjonalbiblioteket» . www.nb.no . Novus Forlag/Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 320–322. Besøkt 10. januar 2021 .
^ «grøt» . Store norske leksikon (norsk) . Besøkt 18. august 2018 .
^ Netgen. «Kjøleskapsgrøt med chiafrø» . Melk (norsk) . Besøkt 10. januar 2021 .
^ «Kjøleskapsgrøt» . www.matprat.no (norsk) . Besøkt 10. januar 2021 .
^ Emblem, Libæk, Stenersen: Norge 1 (s. 62), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5
H e n t e t f r a « https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grøt&oldid=24382925 » K a t e g o r i : ● G r ø t S k j u l t e k a t e g o r i e r : ● S p i r e r 2 0 2 4 - 0 4 ● A l l e s p i r e r ● N o r m a l e s p i r e r ● A r t i k l e r m e d a u t o r i t e t s d a t a l e n k e r f r a W i k i d a t a
● D e n n e s i d e n b l e s i s t r e d i g e r t 8 . a p r . 2 0 2 4 k l . 0 8 : 0 4 . ● I n n h o l d e t e r t i l g j e n g e l i g u n d e r C r e a t i v e C o m m o n s - l i s e n s e n N a v n g i v e l s e - D e l P å S a m m e V i l k å r , m e n y t t e r l i g e r e b e t i n g e l s e r k a n g j e l d e . S e b r u k s v i l k å r e n e f o r d e t a l j e r . ● P e r s o n v e r n ● O m W i k i p e d i a ● F o r b e h o l d ● A t f e r d s n o r m ● U t v i k l e r e ● S t a t i s t i k k ● E r k l æ r i n g o m i n f o r m a s j o n s k a p s l e r ● M o b i l v i s n i n g
