Hajj[a] er den pilegrimsreisen til Mekka som troende muslimer forventes å foreta minst én gang i sitt voksne liv for å besøke det hellige stedet Kaba og gjennomføre en serie ritualer der. Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» hidja (det islamske årets 12. måned), fra 8. til 13. hidja.
Hajj er en av islams fem søyler, det vil si de trosøvelser som muslimer er forventet å etterleve. Som troende muslim bør man gjøre denne pilegrimsreisen minst én gang i livet, såfremt økonomi og helse tillater det. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah, og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.»
Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj.
I islamsk tradisjon tror noen at Kaba opprinnelig ble bygget av profeten Adam,[1] andre at den ble bygget av profeten Ibrahim,[2] mens andre igjen ser for seg en kombinasjon av disse tradisjonene.[1]
Ifølge islamsk tradisjon fikk Ibrahim (Abraham i jødisk og kristen tradisjon) ordre fra Allah om å ta med kona Hajar og sønnen Ismail ut i ødemarken. Han etterlot de to ved siden av det nedraste Kaba, med kun en veske dadler og en vannsekk å livnære seg på. Hajar ble fortvilet da maten og vannet tok slutt og hun ikke lenger hadde melk til sønnen. Syv ganger løp hun opp på de to toppene SafaogMarwa for å speide etter hjelp. Den syvende gangen hun nådde Marwa hørte hun en stemme, og fikk se at en engel grov i jorden med hælen, slik at vann sprang fram fra Zamzam-kilden.
Islam har en fortelling som tilsvarer Det gamle testamentes historie om Abraham som er villig til ofre Isak: Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spurte sønnen om råd, og ble oppfordret til å følge Guds befaling. Dette skjedde på stedet Mina utenfor Mekka. Ibrahim ble fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jaget vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim på denne måten beviste sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau ble sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail. Flere av ritualene under hajj gjenspeiler disse hendelsene.[3][4]
Pilegrimsreisen er i muslimsk forståelse en rituell gjentagelse av profeten Muhammeds reise i 630, som i sin tur var knyttet til hendelser i Ibrahims liv.[5] Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot Allah, og er begrunnet med sure 2:192 i Koranen der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.»[6][7][8]
Reisen og ritualene har utgangspunkt i arabiske religiøse tradisjoner fra tiden før islam.[9][10][11] Det arabiske ordet hajj betyr pilegrimsreise.[12]
Tradisjonen med en årlige pilegrimsreise ble etablert forholdsvis tidlig. Det finnes beskrivelser av Mekka og hajj fra 1100-tallet, som viser at ritualene rundt reisen og besøket var godt innarbeidet på den tiden.[13] Bygningene og anleggene i Mekka hadde også fått sin form på 1100-tallet.[13] De fleste pilegrimene reiste i store følger som startet reisen i de store byene i den muslimske verden: Kairo eller Damaskus. Herfra reiste karavaner mot Mekka. Fra Kairo kunne karavanene på 1400-tallet omfatte 30 000–40 000 pilegrimer; reisen tok den gangen i overkant av en måned. Fra Damaskus kunne et reisefølge bestå av 20 000–30 000 personer.[13] Reisene ga også anledning til å utveksle varer og nyheter, og noen valgte å kombinere reisen med studieår i Medina.[13] På 1700-tallet var rollen som «reiseleder» for det årlige pilegrimsfølget en av de viktigste oppgavene til guvernøren i Damaskus.[13]
Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Kapasiteten i området er mellom 2 og 3 millioner besøkende,[14] I perioden 1992–2010 økte antallet fra 1 til 2 millioner besøkende. I 2012 var det offisielle antallet 3 millioner.[15] Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj.[16][17]
Det er bare muslimer som har adgang til byen Mekka.[18] De besøkende bor i en permanent teltlandsby. Området bevoktes av 100 000 saudiarabiske soldater,[19] og rundt 20 000 leger og sykepleiere er involvert i beredskapen for de besøkende.[14] I 2017 regnet den saudiarabiske ambassaden i Norge med at rundt 500 nordmenn i året dro på hajj, i tillegg til rundt 1500 som dro på umra.[20]
Omtrent 65 % av alle pilegrimer reiser i grupper, ofte organisert som pakketurer.[1][21] Kvinner oppfordres ofte til å reise sammen med familiemedlemmer eller i rene kvinnegrupper.
Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» Hidja, som er det islamske årets 12. måned,[9] nærmere bestemt i tidsrommet mellom 8. og 13. hidja.[5] Ettersom den islamske kalenderen er en månekalender der året består av 354 dager, forskyver tidspunktet for hajj seg hvert år med 11 dager målt med den vestlige/gregorianske kalenderen.
| Islamsk kalender | Gregoriansk kalender |
|---|---|
| 1440 | 2019, 10. august[22] |
| 1441 | 2020, 30. juli[22] |
| 1442 | 2021, 19. juli[22] |
| 1443 | 2022, 8. juli[22] |
Under pilegrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt ihram.[3][4] Man skal gjennomføre en full rituell kroppsvask, kalt ghusl. Ihram er også navnet på den obligatoriske pilegrimsdrakten.[23] Alle menn skal bære samme enkle klesdrakt, bestående av sandaler og to hvite tøystykker; et stykke vikles om underkroppen som et skjørt og festes med belte; det andre vikles om overkroppen. Den enhetlige drakten skal uttrykke renhet, fellesskap, og enhet uavhengig av sosial klasse. Det er ingen tilsvarende regler for kvinners påkledning.
Under pilegrimsferden skal man også overholde noen regler om personlig hygiene og annen adferd. Blant annet er det forbudt å klippe hår og skjegg, benytte parfyme og lignende. Man skal ikke drepe dyr eller plukke planter fra det hellige området rundt Mekka, og man skal «avstå fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel», slik det står i Koranens sure 2:197.[7] Når forberedelsene er gjennomført, fremsier man en bønn kalt talbiya eller talbya – en erklæring om at man er rede: «Her er jeg, O Gud, til din tjeneste».[3]
Når pilegrimene ankommer det hellige området ved Mekka ikler de seg pilegrimsantrekket og gjennomfører renselsen (pkt. 1 i figuren).[3]
Etter offermåltidet gjentas gjerne tawafogsay (pkt. 9), og man skifter av seg pilegrimsklærne. Menn barberer hodet og kvinner klipper av seg en hårlokk, begge deler for å vise at man ikke lenger er forpliktet av renhetskravene.
Reiser til Mekka i årets øvrige elleve måneder kalles umra – den lille pilegrimsreisen. Ritualene rundt Kaba og mellom Safa og Marwa er da de samme som under hajj.[9]
Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen, er menn berettiget til å omtale seg selv med tittelen hajji;[24] for kvinner er den tilsvarende tittelen hadja.[25]
Mange som deltar i hajj oppholder seg også lenger i området. Vanlige reisemål er Medina, for å be i Masjid al-Nabawi – profetens moské – og se hans grav der;[3][23]ogGhar Hira – hulen hvor Muhammed mottok sin første åpenbaring.
|
| |
|---|---|
| Tro |
|
| Liv |
|
| Ledere |
|
| Historie |
|
| Rettslære |
|
| |
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NKC · BBC Things |
|---|
