| Hugo Capet Konge av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
Mynt preget av Hugo Capet.
| |||
| Født | Ca. 938 Paris | ||
| Død | 24. oktober 996 (ca. 58 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Kongelig  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Adelheid av Aquitaine | ||
| Far | Hugo den store | ||
| Mor | Hedvig av Sachsen | ||
| Søsken | Beatrice of France Emma of Paris Henry I, Duke of Burgundy Otto, Duke of Burgundy Erberto d'Auxerre | ||
| Barn | Hedvig el. Avoise av Mons Robert II av Frankrike Gisèle Capet | ||
| Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
| Regjeringstid | 987–996 | ||
| Forgjenger | Ludvig V av Frankrike | ||
| Etterfølger | Robert II av Frankrike | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
Hugo Capet (fransk Hugues Capet) (født ca. 938–940, død 24. oktober 996 usikker dato[1][2]) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Slektsnavnet «Capet» kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de ToursogSaint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for Cappa.
Hugo, født i 938 i Paris, kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800-900-tallet. Han var sønn av Hugo den store, greve av Paris, og Hedvig av Sachsen. Hans besteforeldre på farssiden var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter av Herbert I av Vermandois. Hans besteforeldre på morssiden var Henrik I av Sachsen, også kalt for «Henrik Fuglefangeren», og Matilda av Ringelheim. Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens. Han arvet sin fars land og ble således sin tids mektigste adelsmann.
Mellom år 978og986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto IIogOtto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet den 3. juli 987iNoyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.
Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av ChartresogAnjou, og mellom ParisogOrléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto IIIs regning ble planlagt av biskopen av LaonogOdo av Bloisi993.
Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I de øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper: bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene i SeineogLoiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning. Tilsettingen og deretter avsettingen av Arnulf, nevø av hertugen av Lorraine, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt med konge og biskopene mot pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.
Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men ved at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.
Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter av hertug Vilhelm III av Aquitaine.
Hugo Capet ble begravd i Saint-Denis-basilikaen i Paris, men kisten hans forsvant under den franske revolusjonen. Han ble etterfulgt av sin sønn, Robert II av Frankrike.
| Forgjenger | Konge av Frankrike 987–996 |
Etterfølger |
