Lamaen har store øyne og ører, en lang og tynn hals, og lange slanke bein. De har lang og ull-liknende pels i ulike fargekombinasjoner. Lamaen blir normalt omkring 110-120 cm i skulderhøyde, av og til opp mot 130 cm, og vekten er normalt 120-150 kg hos voksne individer. Dyr på opp mot 200 kg er kjent.
Tennene til en lama vokser hele livet. Som husdyr trenger den derfor strukturfôr. En lama spiser omtrent alt. Lamaen er en drøvtygger.
Lamaene er utprega flokkdyr, der kjønnene omtales med lignende benevnelser som hestedyrene, hannen som hingst, hunnen som hoppe, og ungen som føll. Lamaen går drektig i om lag 11 måneder, men kan trekke det ut. De fleste fødsler i en normal flokk vil foregå på dagtid. Føllet veier mellom 10 og 15 kg når det blir født. Det dier i ca. 4–5 måneder og er fullvokst i 2–3-årsalderen.
Lamaen er kjent for å spytte, men gjør det bare når det føler seg redd eller truet. Når en lama er fullvoksen i treårsalderen kan den bære opptil 40–50 kg på ryggen. Når den er godt trent kan den gå flere mil per dag.
Lamaen er et utmerka dyr til å holde kulturlandsskapet vedlike. Kjøttet er magert og proteinrikt. Ulla kan klippes hvert annet år.
Det er gjort tildels vellykkede eksperimenter med å slippe lamaer sammen med saueflokker på beite, også i Norge. Lamaene har et sterkt forsvar og lykkes ofte med å forsvare flokken mot ulike rovpattedyr.[4]
. Artsdatabanken. 27. september 2023. Besøkt 27. september 2023.
