Papir (fra gresk pápyros, «papyrus») er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, særlig av bomullogcellulose, som er samlet til ark eller ruller. Papir brukes først og fremst til å skriveogtegne på, til trykksakerogbøker, og det er dermed en viktig informasjonsbærer i et moderne samfunn. Papir benyttes også til innpakking, som formingsmateriale, tørkepapir og tapeter. Det brukes dessuten til å lage pappogkartong, og inngår dermed som et lett og billig materiale i forskjellige gjenstander.
Å lage papir ble oppfunnet i Kina før år 100, men kom til Spania først rundt 1100. Det finnes i dag en mengde papirsorter med ulike kvaliteter og bruksegenskaper.
Utdypende artikkel: Papirets historie
Man hadde kjennskap til skrivematerialer allerede 3000 år f.Kr fra Egypt i form av papyrus, men papirets historie i moderne forstand startet i Kina. Det eldste papiret man kjenner til, dog uten skrift er funnet i utgravinger i Kina datert 100-tallet f.Kr. Dette papiret ble anvendt til forpakningsformål. Det første papir med skrevet tekst daterer seg til ca. år 0. Den kinesiske papirfremstillingsprosessen ble forbedret og på 100-tallet e.Kr ble det gjort fremskritt som gjorde masseproduksjon av papir mulig. Dette papiret ble lagd av bark, tøyogfiskegarn. På 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Først på 1000-tallet startet man med produksjon av papir i Europa, i første omgang i Spania og på Sicilia.
En forklaring på papirets gang fra Kina til den arabiske verden er slaget ved Talas i nærheten av Samarkandi751, da en islamsk hær tok noen kinesere som viste seg å være papirmakere til fange. Det var deres kunnskap som brakte papiret til Europa. Dette er mest sannsynlig ikke historisk korrekt, for papir var allerede i produksjon i Samarkand i år 704.[1]De tidligste arabiske manuskripter på papir finnes fra midten av 800-tallet. Før papirets tid krevde en bok på to hundre små sider skinn fra tolv sauer og en enorm arbeidsinnsats. Islams erobringer gjorde det mulig å produsere Bibelen og andre ikke-islamske verker til en brøkdel av den tidligere prisen.[2]
Utdypende artikler: Papirmasse, SulfatprosessenogPapirmaskin
Papir består av plantefibre som holdes sammen av elektrostatiske bindinger. Fibrene kan være av tre, bomull, lin (klutepapir), hamp, innerbarken fra ulike trær.
I dag lages imidlertid det meste papiret av papirmasse utvunnet av trevirke. Treholdig papir lages fra mekaniske masser. Trefritt papir lages av vedflis som kokes med kjemikalier i f.eks sulfat- eller sulfittprosessen. Kjemiske masser kalles også cellulosefiber.
Papirmassen anvendes som råvare i papirfremstilling. Papirmassen fortynnes med vann og danner en suspensjon. Denne massesuspensjonen blir drenert gjennom en flat sil slik at en matte av sammenfiltrede fiber dannes. Denne fibermatten presses og tørkes og blir da til papir.
Nå blir papir fremstilt maskinelt og en moderne papirmaskin er et stort anlegg som kan være rundt ti meter bredt og flere hundre meter lang. Det finnes maskiner som produserer hundretalls tonn papir i året. De fleste papirmaskiner kjøres døgnkontinuerlig og styres av operatører som jobber på skift.
Utdypende artikkel: Papirkvaliteter
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det finnes en mengde spesialpapirer med egenskaper som er tilpasset ulik bruk. De kan ha forskjellige varenavn og fagbetegnelser etter bruksområde, utseende og kvaliteter. I handelen har en ofte skilt mellom finpapir, det vil si finere papirsorter, og grovere pakkpapir.
Trykk- og tegnepapir deles ofte inn i to kategorier, ubestrøketogbestrøket. Ubestrøket papir er uten bestrykning, som gir en ruere flate. Bestrøket papir har en glatt overflate. Bestrøket papir er basispapir som er belagt med et lag bestrykning (hovedsakelig leire, kritt og bindemidler) for å forbedre papirflatens egenskaper. Papir kan ellers være matt eller blankt.
Papir selges i forskjellige kvaliteter, tykkelser (papirvekt) og størrelser. Det vanligste, standardiserte, firkanta papirformatet i Europa i dag er A-serien. Det beregnes ut fra grunnformatet A0 = 841 x 1189 mm, der arealet er 1 m² og forholdet mellom sidene er lik kvadratroten av 2. Dette medfører at størrelsesforholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet blir delt i to like deler. Ved å dele grunnformatet A0 i to oppstår formatet A1, som halvert er A2, som halvert er A3 osv.
A-serien brukes særlig i kontorpapir.
A-serien ser slik ut (sidelengdene er oppgitt i millimeter) :
A0 : 841 x 1189 A1 : 594 x 841 A2 : 420 x 594 A3 : 297 x 420 A4 : 210 x 297 A5 : 148 x 210 A6 : 105 x 148 A7 : 74 x 105
Verdens papirforbruk har økt voldsomt med økt folketall og levestandard, særlig i den vestlige verden. I løpet av de siste 40 årene har forbruket økt med 400 %. For å dempe presset på råstoffressursene, har en derfor innført gjenvinning av papir og bruk av returfiber. Til tross for dette blir 35 % av alle felte trær brukt til papirproduksjon. Hogst av urskog står for mindre enn 10 % av tremassen,[3] men er et av de mest kontroversielle temaene.
Papiravfall står for opptil 40% av alt avfall som produseres i USA hvert år, i alt opp mot 71 600 000 tonn papiravfall per år bare i USA.[4]
Konvensjonell bleking av tremasse med klor produserer og frigjør inn i naturmiljøet store mengder klorerte organiske forbindelser, inkludert klorerte dioksiner.[5] Dioksiner er anerkjent som en vedvarende miljøgift, og reguleres internasjonalt av Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Dioksiner er svært giftige, og helseeffekter på mennesker inkluderer reproduktive, utviklingsmessige, immunsvekkende og hormonelle problemer. De er kjent for å være kreftfremkallende.
Ordet «papir» kan også bety dokument eller verdipapir, for eksempel identifikasjons- eller legitimasjonspapirer, eksamenspapirer, forretnings- og handelspapirer, omsetningspapirer (negotiable dokumenter), lånepapirer (gjeldsbrev) og liknende.
«Papirløst ekteskap» er en betegnelse for samboerskap uten giftermål og ekteskapsdokumenter. Et papirløst kontor er kontorhold nesten uten bruk av papir, men der en isteden gjør bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · HDS · NDL · NKC · BBC Things |
|---|
