Peder Monrad ble cand. theol.iKøbenhavn i 1807 og deltok året etter i forsvaret av København. I de neste årene bodde han i Vinje, hvor lokalbefolkningen valgte ham til forlikskommissær i 1808. I 1810 vendte han tilbake til København for å søke prestekall. I 1814 giftet han seg med Severine Elisabeth Ambroe (1787–1848), datter av en parykkmaker i København. Etter at Danmark hadde avstått Norge til Sverige, vendte han tilbake til Norge, hvor han bodde hos presten Jakob Andreas Wille på Nøtterøy. Her ble sønnen Marcus Jacob Monrad 1816. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark og i 1822 til prost i Øvre Telemark prosti. I 1825 ble han utnevnt til sogneprest i Hitterdal, nå Heddal ved Notodden, og i 1827 til sogneprest i Søvde, nå Sauherad ved Nordagutu, og på ny utnevnt til sogneprest i Heddal i 1828. I 1832 ble han utnevnt til sogneprest i Holden, nå Holla ved Ulefoss, og i 1836 til sogneprest i Moss.
Som prest var Peder Monrad opptatt av skolevesenet og måteholdssaken. Han ble innvalgt som opposisjonell til «bondestortinget» i 1833, hvor han gjorde seg gjeldende som medlem av lagtinget og formann i trykningskomitéen.
