Surfing eller bølgesurfing[1] er en sport som består av at en person som befinner seg flytende på et surfebrett (ofte laget av glassfiber eller epoksy), posisjonerer seg slik at bølger som er på vei inn mot land, driver brettet mot land med personen oppå brettet, vanligvis da stående.
Den opprinnelige typen surfing foregår ved at man ligger på et surfebrett og padler seg inn på en bølge rett før den bryter, og deretter reiser seg opp på brettet. Man står i overgangen mellom der bølgen bryter og bølgeveggen (ofte kalt «the curl») og genererer fart med å svinge opp og ned veggen.
De første referansene til surfing er funnet i Polynesia. Hulemaleri fra 1100-tallet viser mennesker som rir på bølger. I løpet av tiden med sjøfarende brakte polynesere surfing til Hawaii og der gikk surfing viralt. Surfing på Hawaii var ikke bare en sport, men også en viktig del av religionen. Religiøse ritualer ble praktisert under utformingen av surfebrettet. Seremoniene fungerte som beskyttelse og for å sikre gudenes velvilje. Alle surfet, menn, kvinner, barn, og konger.[2] Surfing har siden spredt seg til hele verden. Spesielt på 1950- og 1960-tallet eksploderte surfekulturen, og har siden bare økt.
Det er flere typer surfing hvor man står, ligger eller sitter på kne. Alminnelig surfing går ut på at surferen padler med hendene for å oppnå nok fart til å bli tatt med av bølgen. Størrelsen på surfebrett oppgis vanligvis etter lengde og volum (centimeter og liter, eventuelt fot), og ideell størrelse avhenger både av dyktigheten til surferen og bølgeforholdene. De to vanligste brettypene er langbrett og kortbrett. Et langbrett blir lettere tatt med av bølgen, mens et mindre brett krever hardere padling og er mer manøvrerbart. Jo mindre brettet er jo dyktigere må surferen være for å opprettholde balansen.
Surfere brukere ofte utgående strømmer for å raskt komme seg ut fra stranden, og padler deretter til siden for å surfe inn igjen på bølgene.
En nyere form for surfing der man surfer ved hjelp av vindkraft kalles kitesurfing. Kitesurfing foregår med en drage som, liky med vindsurfing, oppfanger vindens kraft og dermed setter driv i surfebrettet.
Det finnes profesjonelle surfere som konkurrerer for Norge.[3]
INorge er det ofte gode forhold for surfing, særlig på Vestlandet (SeljeogJæren) og i Lofoten, med det er også områder i Oslofjorden som egner seg for surfing. Det har også vært surfet på ferjebølger i Oslofjorden.[trenger referanse] Norgesmesterskap ble holdt på Stadlandet i 2007,[trenger referanse] og på Perfect-skjæret (Point Perfect) ved Orre på Jærkysten i 2012.[1] En av de første gangene det er kjent at det ble drevet havsurfing i Norge var i Lofoten i 1963.[4][5] Norges Surf Forbund (NSRF) ble etablert i 1985[6] i Stavanger-området, og en viktig pådriver var brannmannen Roar Berge, en Norges første surfere.[7][8] I 2012 ble forbundet med i Norges idrettsforbund via Norges Seilforbund.[9]
Det surfes i Norge hele året, både hav-, fjord- og elvesurfing.
Jærstrendene er kjent for gode surfeforhold. Sommer og høst (mai-september) er vanligvis bra for nybegynnere ettersom vannet er varmere og bølgene mindre,[10] mens resten av året med senhøsten og vinteren (september-mai) foretrekkes av viderekomne surfere ettersom det er mer vanlig med store bølger da.[11] De største bølgene i Stavanger-området fås vanligvis i desember og januar.[12]
Lofoten har også flere steder for gode surfeforhold, og spesielt Unstad er internasjonalt kjent. Surfesesongen i Nord-Norge er lignende den i sør, bortsett fra at mørketiden medfører at solen er borte store deler av dagen i desember og januar. Store bølger tiltrekker seg derfor viderekomne surfere fra september til november, og fra solen er tilbake igjen i februar og frem til mai. Mai til september har vanligvis mer nybegynnervennlige forhold, men dette avhenger igjen av strand og værforhold.
Elvebølger fins flere steder, den mest kjente er kanskje Bulkenbølgen på Voss. I Trondheim ligger Sluppenbølgen under SluppenbruaiNidelva.
Havoverflatetemperaturen er temperaturen i det øverste metertykke laget, og måles som regel 1 meter under havoverflaten. Fra tabellen under ser man at vanntemperaturen typisk synker med et par grader når man beveger seg mot nord.
| Sted | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Unstad, Lofoten[13] | 6 | 5 | 5 | 5 | 6 | 9 | 12 | 12 | 11 | 9 | 7 | 6 |
| Hoddevik, Stad[14] | 7 | 6 | 6 | 6 | 8 | 11 | 13 | 14 | 12 | 10 | 9 | 8 |
| Borestranda, Jæren[15] | 7 | 6 | 6 | 6 | 9 | 12 | 14 | 16 | 14 | 11 | 9 | 8 |
| Lista, Vest-Agder[16] | 6 | 6 | 5 | 6 | 9 | 12 | 15 | 16 | 14 | 12 | 9 | 8 |
| Saltstein, Vestfold[17] | 5 | 4 | 4 | 6 | 10 | 14 | 16 | 17 | 14 | 12 | 9 | 6 |
| Bulken, Voss[18][19] | 2 | 2 | 2 | 2 | 4 | 8 | 11 | 14 | 12 | 8 | 5 | 2 |
| Nidelva, Trondheim[20] | 3 | 2 | 2 | 3 | 4 | 6 | 11 | 14 | 12 | 4 | 5 | 3 |
Det er vanlig at havtemperaturen ligger litt på etterslep i forhold til årstiden.[21]
Vanntemperaturen i elver påvirkes av mange faktorer. UiB skriver følgende:
Vanntemperaturforholdene varierer mye fra elv til elv. Faktorer som styrer temperaturforholdene, er vannføringens størrelse, hvor innsjøer ligger i vassdraget, og deres dybdeforhold, sammen med mengden og fordelingen av snø og eventuelle breer. De varmeste elvene om sommeren er de kystnære, med grunne innsjøer nedover i vassdraget. Oselva er et eksempel i så måte: Temperaturen i juli/august kan her komme opp i over 20 °C. De kaldeste elvene er naturlig nok breelvene, der sommertemperaturen aldri kommer over 10 °C.
Kunnskapsbasen GRIND, Universitetet i Bergen[22]
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har offentlig tilgjengelig temperaturdata i sanntid fra målestasjoner i en rekke elver.[23][24]
Mens det i varme strøk kan surfes uten våtdrakt er det i Norge i surfesammenheng relativt kaldt, noe som gjør det viktig å bruke en våtdrakt for å holde varmen. Dersom man skulle bli hindret i å komme seg på land kan dessuten våtdrakten være et viktig overlevelsesverktøy for å unngå nedkjøling og hypotermi. Forskjellige design i ulike tykkelser brukes etter temperatur og årstid, fra tynne vester uten ermer til heldekkende dresser. Tørrdrakt er ikke egnet til bølgesurfing.[25]
Passform er viktig, slik at det legger seg et tynt vannlag mellom drakt og kropp som holdes varmt. Samtidig er viktig at drakten ikke er for stiv slik at den hindrer surfingen, noe som ofte er en designutfordring med tykt stoff. Størrelser angis etter kroppsmålene til brukeren, for det første høyde og vekt. For menn og barn angis i tillegg overkropp- og midjemål. For kvinner angis istedet bryst, midje og hofte. Dermed kan man finne størrelser som passer til ulike kroppstyper, f.eks. brede skuldre, stor midje, osv.
Stoffets tykkelse bestemmes i stor grad av vanntemperaturen og vindavkjøling, men også til en viss grad lufttemperatur og om det er sol.[26] En del drakter bruker forskjellig stofftykkelse på overkropp, armer og ben. Dette for at man skal holde varmen med det tykkere stoff på overkroppen, samtidig som man blir mer bevegelig med tynnere stoff på armer og ben. Da angir det første tallet stofftykkelse på overkroppen (f.eks. 3-tallet i 3/2 mm), mens det andre angir armer og ben (f.eks. 2-tallet i 3/2 mm). Noen ganger brukes forskjellig tykkelse på armer og ben, da angir det tredje tallet ben (f.eks. 4-tallet i 6/5/4 mm). I dagligtalen omtaler man ofte våtdrakter bare med det første tallet, f.eks. «6 millimeter».
I Norge på vinterstid er det mest vanlig å bruke heldekkende dresser med 6 mm tykkelse.[27] I kaldt vann må det også brukes hette og støvler, samt hansker eller votter. Så godt som alle vinterdrakter har hette sydd i drakten.[25] For norsk sommer kan våtdrakter i 5/3 eller 4/3 mm være egnet avhengig av værforhold. Sko, hansker og avtagbar hette kan utvide bruken til vår- og høstsesong. Drakter i 3/2 mm er som regel bare egnet for de varmeste dagene i Oslofjorden eller varmere steder i utlandet. Det kalde vannet i Norge gjør det dessuten viktig å gjennom hele året bruke vanntette ørepropper for å forebygge surfeøre (benete utvekster i øregangen).[28]
Under følger en liste over steder i Norge som er kjente for gode surfeforhold (sortert etter sted på kystlinjen fra nord til sør).
| Navn | Kommune | Fylke | Kartlenke |
|---|---|---|---|
| Skjeldaholmen, Bulken[56] | Voss | Hordaland | 60°37′51″N 6°16′38″Ø |
Surfing hos Wikivoyage
