| Walisisk | |||
|---|---|---|---|
| Cymraeg | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Storbritannia,[1] Argentina[2] | ||
| Antall brukere | 724 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Brittonsk Walisisk | ||
| Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Wales | ||
| Normert av | walisisk språkstyre, Welsh Language Commissioner | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | cy | ||
| ISO 639-2 | wel | ||
| ISO 639-3 | cym | ||
| Glottolog | wels1247 | ||
 Wikipedia på walisisk Walisisk på Wiktionary | |||
Walisisk, kymrisk eller velsk (walisisk: Cymraeg) er et brittonsk språk i den keltiske språkfamilie. Det er morsmål for deler av befolkningen av Wales og i Chubutdalen, en walisisk immigrant-koloni i PatagoniaiArgentina. Det finnes walisisktalende minoritetsgrupper i flere andre land. I dag regner en med at cirka 600 000 mennesker kan walisisk, hvis det store antall walisisktalende i England medregnes.
Walisisk er et VSO-språk, altså med setningsbygning Verb-Subjekt-Objekt.
Subjekt-pronomener uttrykkes ofte i verb-bøyningen og utelates ofte i skrift. Ubestemt artikkel finnes ikke på walisisk.
Første konsonant i ord endres i visse sammenhenger etter bestemte regler (mutasjoner. I noen få tilfeller kan en h legges framfor vokaler, en form for sandhi.
Ved syntaktiske transformasjoner kan ord eller fraser som vil utheves bli flyttet til begynnelsen av setningen, i emfase.
Adjektiv kommer vanligvis etter substantiv, som på fransk.
Bokstavkombinasjonene ch, dd, ff, ll, rh og th representerer alle spesielle enkeltlyder:
c uttales alltid /k/, som i latin, også foran i, eogy.
Vokalen u ligner på i i uttalen; wogy fungerer som vokaler: y kan uttales på to forskjellige måter avhengig av plassering i ordet, enten med samme i-uttale som u-en eller omtrent som norsk ø, og w uttales som o i norsk «bok».
Trykket i flerstavelsesord ligger stort sett på nest siste stavelse.
Folketellingen i 2001 viste at 20,5 % av befolkningen i Wales regnet seg som walisisk-talende. Dette var en økning på 2 % siden folketellingen i 1991. Den samme tellingen viste av 25 % av befolkningen var født utenfor Wales; dersom man begrenser seg til personer født i Wales blir andelen dermed høyere. Antallet walisisktalende utenfor Wales er ukjent, men de finnes særlig i større byer og i Englands grenseområde mot Wales.[trenger referanse]
Blant de walisisktalende er det få som er enspråklige; en større andel oppgir dog at de finner det lettere å uttrykke seg på walisisk enn engelsk. Valget av språk er ikke bare betinget av ytre omstendigheter, men også tema, noe som innen lingvistikk kalles kodebytting.[trenger referanse]
I andre halvdel av det 20. århundre vokste interessen for walisisk kraftig, parallelt med fremveksten av walisiske organisasjoner som partiet Plaid CymruogCymdeithas yr Iaith Gymraeg (Det walisiske språkselskap).
De områdene som har flest personer med walisisk som førstespråk er de landlige områdene i nord og vest, spesielt Gwynedd, Denbighshire, Anglesey, Carmarthenshire, North Pembrokeshire, Ceredigion og deler av det vestlige Glamorgan.
Walisisk er et levende språk, som brukes i dagligtale. Med Wales Language Act 1993ogGovernment of Wales Act 1998 fikk walisisk språk samme status som engelsk. Offentlige etater i Wales må derfor kunne behandle saker på begge språk. Den walisiske nasjonalforsamlingen og lokale myndigheter bruker walisisk som offisielt språk, og gir ut litteratur og informasjon på walisisk. Alle veiskilt er tospråklige, både i forhold til trafikkinformasjon og stedsnavn. Den offisielle statusen er også bekreftet ved at Storbritannia har ratifisert Europeisk charter for regions- eller minoritetsspråk.
Fjernsynskanalen S4C ble grunnlagt i november 1982, og sender kun på walisisk. BBC har også walisiske sendinger som for eksempel radiokanalen Radio Cymru. Språket har også fått en betydelig plass på internett. Det finnes flere forlag som utgir bøker og tidsskrifter på walisisk, og en betydelig produksjon av skjønnlitterære tekster. Aviser på walisisk har vært utgitt siden 1800-tallet, men ingen dagsaviser.
|
| |
|---|---|
| Kontinentalkeltiske språk | Keltiberisk · Galatisk · Gallisk · Lepontisk · Lusitansk · Norisk |
| Øykeltiske språk |
Brittonske språk: Bretonsk · Kumbrisk · Britisk · Kornisk · Walisisk · Piktisk (mulig) |
| Blandingsspråk | |
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BNE · BBC Things · UNESCO lang |
|---|
