Zapotekisk | |||
---|---|---|---|
Iidxzá, dizá, ditsá, diidxazá, tiits së | |||
![]() | |||
Brukt i | Mexico[1] | ||
Region | Oaxaca, Puebla, Guerrero, sørvestlige Veracruz | ||
Antall brukere | Ca. 500 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Otomangueansk Vestlig Popoluca-zapotekisk Zapotekansk Zapotekisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Nasjonalspråk i Mexico | ||
Normert av | INALI | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | zap | ||
ISO 639-3 | Flere | ||
Glottolog | zapo1437 |
Zapotekisk (iidxzá, dizá, ditsá, diidxazá, tiits së, m.fl.) er et makrospråk, eller en gruppe beslektede språk, som snakkes av i overkant av en halv million mennesker hovedakelig i den meksikanske delstaten Oaxaca, men også Puebla, Guerrero og det sørvestlige Veracruz. Zapotekisk tilhører den otomangueanske språkfamilien, og utgjør sammen med chatinsk den zapotekanske språkgruppa. Mange av de zapotekiske språka er gjensidig uforståelige.
De zapotekiske språka er tonale. Den vanligste konstituentrekkefølga er verb–subjekt–objekt.
| ||
---|---|---|
Nasjonalspråk | Spansk · Nahuatl · Yukatansk maya · Mixtekisk · Zapotekisk · Tzeltal · Tzotzil · Otomí · Totonakisk · Mazatekisk · Chol · Huastekisk · Chinantekisk · Mixe · Tlapanekisk · Mazahua · Purépecha · Tarahumara · Amuzgo · Chatino · Tojolabal · Mayo · Trique · Tepehua · Huichol · Kekchi · Tepehua · Yaqui · Popoloca · Quiché · Cora · Guarijio · Lakandonsk · Chocho · Seri · Pima · Chuj · Cocopah · Paipai · Matlatzinca · Mam · Kickapoo · Huave · Cuicatekisk · Tlahuilca · Papago · Kumeyaay · Ixil · Kiliwa · Aguakatansk | |
Andre språk | Engelsk · Plautdietsch · Venetiansk · Katalansk · Baskisk · Galisisk · Asturiansk |