Som østkirken (eller orientalske kirker) pleide man å betegne de ikke-reformerte kristne kirkesamfunnene som ikke bruker den latinske ritus i sin liturgi. De ble definert i motsetning til «vestkirken», dvs. den romersk-katolske kirke, men utgjør ikke noen ensformet gruppe av kirker, verken historisk eller teologisk.
Grupperingene som sammenfattes som «østkirker» er dermed den assyriske kirke, de 22 orientalsk-katolske kirkene, de seks orientalsk-ortodokse kirkene og de (minst) 15 ortodokse kirkene. Liturgisk og rituelt er det vel så store forskjeller mellom de ulike orientalske kirkene, som mellom noen av disse og den katolske kirke. Betegnelsen orientalsk kirke er derfor nokså uinformativt og anses til dels som foreldet.
Navnet må forstås historisk, siden det viser tilbake til de fem opprinnelige patriarkateneioldkirken og til delingen av det romerske riket i Vest-ogØstromerriket. Roma bispedømme, det vestligste blant patriarkatene og det eneste som lå i Vestromerriket, ga opphav til den latinske ritus (romersk-katolske kirke). De fire resterende patriarkatene – Alexandria, Antiokia, JerusalemogKonstantinopel – lå i Østromerriket og utgjorde østkirken. Hvert av disse patriarkatene har i tidens løp gjennom ulike skismer gitt opphav til flere kirkesamfunn. I tillegg kom de tre katolikateneavArmenia, MtskhetaogSelevkia-Ktesifon, som opprinnelig lå i patriarkatet Antiokia, men også ble til autokefale kirker.
Til dels brukes østkirkeogorientalske kirker med en snevrere og ikke synonym betydning. I så fall henviser østkirken til den ortodokse kirke, mens orientalske kirker betegner de orientalsk-ortodokse kirkene.
De ulike østkirkene følger veldig forskjellige riter og liturgier. Den assyriske kirke i øst bruker den assyriske ritus. Blant de orientalsk-ortodokse kirker finner man den aleksandrinske, antiokenskeogarmenske ritus. Alle ortodokse kirker følger i dag den bysantinske ritus. Blant de orientalsk-katolske kirkene finner man samtlige av de ovennevnte ritene.
Også de liturgiske språkene varierer sterkt. I flere av kirkene brukes en eldre form av folkespråket i liturgien (bl.a. arameisk, gammelkirkeslavisk, ge'ez, koptisk).
De ulike østkirkene løste seg fra resten av kirkefellesskapet til ulike tidspunkt og ikke minst av helt forskjellige grunner:
