| Aleppofuru | |||
|---|---|---|---|
Aleppofuru i Sør-Frankrike
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinus halepensis Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| aleppofuru | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Pinus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogdannende | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Aleppofuru (Pinus halepensis) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.
Det blir som regel 10–20 m høyt, men kan bli opptil 25 m. Unge trær er smale, mens eldre trær har en kuppelformet krone. Barken er sølvgrå, men blir etterhvert purpurbrun med brede, oransje furer. Nålene sitter to sammen og er 6–13 cm lange. Konglene er eggformede og 5–12 cm lange.
Arten er nært beslektet med tyrkisk furu (Pinus brutia), som ofte regnes som en underart eller varietet av aleppofuru. De to artene kan skilles på at aleppofuru i snever betydning har lysegrå kvister og kortere nåler.
Aleppofuru trives i middelhavsklima og tåler svært tørre somre. Arten vokser i de termo- og mesomediterrane vegetasjonssonene. I nord finnes den 0–600 moh. og i sør 0–1400 moh. I Atlasfjellene finnes den opp til 2600 moh. Den vokser best på kalkstein i områder der årsnedbøren er 350–700 mm og den absolutte minimumstemperaturen er mellom −2 og +10 °C.
Dette treslaget er vanligst i det vestlige og sentrale middelhavsområdet fra SpaniaogMarokko nordover til Sør-Frankrike og østover til KyrenaikaogHellas inkludert SporadeneogDe joniske øyer. Det vokser på Balearene, men mangler ellers på de store øyene. Lenger øst overtar stort sett tyrkisk furu, men små populasjoner av aleppofuru finnes i Tyrkia, Syria, Israel, JordanogLibanon. Pollen fra aleppofuru kan befrukte tyrkisk furu, men ikke omvendt. Naturlige hybrider forekommer der begge arter vokser sammen.
Aleppofuru har stor økonomisk betydning, spesielt i Nord-Afrika. Virket brukes til mange formål, som bygningstømmer, ved og til papirmasse. En studie utført ved Universitetet i Sevilla viser at aleppofuru er det treslaget i Sørvest-Europa som kan absorbere mest CO2 med gjennomsnittlig 48 tonn CO2 per år.
Pinjeprosesjonsspinner (Thaumatopoea pityocampa) angriper ofte denne arten.
