Innhold

Syria

Landet har siden 2011 vært i en blodig borgerkrig som har ført til at 6,6 millioner er internt fordrevne og 5,6 millioner har flyktet fra landet.^[3]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ca. 86 % av befolkningen er muslimer. Flertallet av disse er sunnimuslimer. 16 % av muslimene er alawitter, drusere, ismailere og andre sekter. 10–12 % er kristne. Syrisk kristendom er svært mangeartet. Man finner blant annet syrisk-ortodokse, den ortodokse kirke i Antiokia, nestorianere, armensk-ortodokse, armensk-protestantiske og andre kristne grupper som tilhører den vestlige Kirken. I tillegg eksisterer det en liten andel jøder i Damaskus.

90,3 % av befolkningen er arabere, blant annet en del palestinske arabere. Andre folkegrupper utgjør 9,7 %. Av disse er kurdere, irakiske turkmenere og armenere de største. Kurdere hører tradisjonelt til i den nordøstlige delen av Syria, men bor også i store antall i hovedstaden Damaskus. Armenerne, som i stor grad emigrerte til Syria etter det armenske folkemordet etter første verdenskrig, har særlig en synlig tilstedeværelse i Aleppo. Andre mindre folkegrupper er arameereogcircussere. Alle de forskjellige folkegruppene er i varierende grad assimilerte, og ikke alle snakker sine opprinnelige språk.

Historie[rediger | rediger kilde]

Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Flere svært gamle byer er avdekket ved utgravninger, blant annet Ugarit (6. årtusen f.Kr.) og Mari (4. årtusen f.Kr.). I tur og orden har landet helt fra oldtiden vært bosatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere.

Da araberne erobret landet i år 635 e.Kr. gikk folket i Syria over til islam. Korsfarerne erobret mye av Syria på 1100-tallet, men de ble drevet ut av den kurdiske generalen Saladin. Syria var under ottomansk/tyrkisk styre fra 1517 til 1920 og under fransk kontroll fra 1920 til 1946.^[4] Landet ble medlem av FNogDen arabiske ligai1945. Syria har deltatt i krigene med Israel og tapte Golanhøydeni1967. Etter flere militærkupp og motkupp tok Ba'ath-partiet makten i 1963.

Landet har stått i et sterkt motsetningsforhold til Irak og inngikk 1980 en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Syria deltok sammen med USA på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991, mens de i 2003 holdt sterk avstand til USA. Landet utnyttet denne posisjonen til å sikre seg en sterkere kontroll over Libanon. Da det sunni-muslimske broderskapet reiste seg mot Damaskus i 1982 ble opprøret slått ned, og omtrent 20 000 mennesker døde. Hafez al-Assad stod i spissen for det statsbærende Ba'ath-partiet, og han var president fra 1971 til sin død i 2000. Hans sønn, Bashar al-Assad, overtok da og har sittet som president siden 2000.

Borgerkrigen i 2011–[rediger | rediger kilde]

Syriske myndigheter opphevet aldri unntakstilstanden som ble innført i 1963, og lyktes i lang tid å unngå større demonstrasjoner. 15. mars 2011 brøt det først ut demonstrasjoner med et dusin mennesker i hovedstaden Damaskus, fulgt av et hundretalls demonstranter og titusener av støttespillere på Facebook neste dag.^[5]

Etter fredagsbønnen 18. mars brøt det ut demonstrasjoner med flere tusen demonstranter i flere av Syrias største byer, som Damaskus, Daraa, Homs, Baniyas, QamishliogDeir ez-Zor. Demonstrasjoner har vedvart siden. Etter flere måneder med i all hovedsak fredlige protester, har situasjonen utviklet seg til en væpnet konflikt som kan karakteriseres som en borgerkrig. Mer enn 150 000 mennesker skal ha blitt drept per april 2014.^[6]

Russland hevder at 270 000 syriske flyktninger har returnert til hjemlandet sitt i andre halvår 2018. Både Syria og Russland oppmuntrer syrere til å returnere. De mener at krigshandlingene har roet seg ned. Likevel mener flere at det er for tidlig, på grunn av en manglende politisk løsning i landet.^[7][8]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Syria har lenge hatt et anspent forhold til Tyrkia på grunn av elvene EufratogTigris samt på grunn av den tyrkiske Hatay-provinsen. Den tyrkiske provinsen Hatay blir fortsatt tegnet innenfor Syrias grenser, noe Tyrkia reagerer på. Videre støttet Syria lenge den marxist-leninistiske separatistorganisasjonen PKK, som kjemper for en kurdisk selvstendig stat i Øst-Tyrkia. Etter utleveringen av PKKs leder, Abdullah Öcalan, og fram til borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011 ble forholdet mellom Syria og Tyrkia bedre, men det har så på nytt blitt mer anspent igjen. Forholdet til USA har lenge vært anspent, og USA definerer Syria som en del av ondskapens akse og påstår at landet fortsatt støtter terrorisme. Syria har også hatt et spent forhold til Israel og har vært med i flere kriger mot Israel. Under en av disse krigene mistet landet Golanhøydene til Israel, som annekterte området til tross for internasjonal kritikk.

Syria er medlem av Den arabiske liga, men Assad-regimet i landet har også fått et anspent forhold til flere arabiske land, spesielt Saudi-Arabia, EgyptogQatar, etter at borgerkrigen brøt ut.

Som et resultat av borgerkrigen i Libanon hadde Syria militærstyrker utplassert der fra 1990, med undertegnelsen av Taif-avtalen. Etter drapet på Rafiq al-Hariri, tidligere statsminister i Libanon, i Beirut 14. februar 2005 vokste det fram en kraftig bevegelse for syrisk tilbaketrekning i nabolandet. Dette førte til at den syriske regjeringen vedtok å trekke soldatene ut av landet, og de siste forlot Libanon 26. april. Men forholdet mellom det syriske regimet og den libanesiske regjeringen er fremdeles anspent ettersom Syria av mange blir beskyldt for å stå bak likvideringen av Hariri.

FNs sikkerhetsråd og den libanesiske regjeringen har godkjent et spesialtribunal for Libanon som skal rettsforfølge de ansvarlige for Hariris død. Som et resultat av sikkerhetsrådets resolusjon 1757 er tribunalet nå i ferd med å bli etablert.

Landet har gode forbindelser med IranogRussland, som begge støttet Assad-regimet da borgerkrigen brøt ut.

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Syria har fengselsstraff inntil tre år for homofili.^[9]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Syria pådro seg en stor utenlandsgjeld på grunn av sitt militære engasjement i Libanon og har etter det trengt finansiell bistand utenfra. Da Sovjetunionen ble oppløst mistet Syria en viktig handelspartner, men til tross for det hadde Syria en stabil økonomisk vekst i 1990-årene.

Etter en stund ble inflasjonen og budsjettunderskuddene større. Etter hvert ble økonomien basert på jordbruk og handel med jordbruksprodukter i tillegg til økt turisme. I 1995 var antall turister i Syria cirka 2 millioner.

I dag produserer Syria flere industriprodukter, blant annet tekstiler, drikkevarer, tobakk, fosfatogsement. Landet eksporterer også en del olje. Syria har mange svake statstyrte bedrifter og lav produktivitet. Oljeproduksjonen har begynt å ebbe ut, og arbeidsløsheten er forventet til å stige i Syria i fremtiden.

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Gamlebyen i Aleppo
• Gamlebyen i Bosra
• Krak des Chevaliers og citadellet Qal'at Salah El-Din
• GamlebyeniDamaskus
• Palmyra
• Gamle landsbyer i Nord -Syria

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2009 – Norouz
• 2016 – Falkoneri
• 2019 – Damascsenerose, oljer og tradisjonell medisin fra landsbyen Al-Mrah
• 2021 – Al-Qudoud al-Halabiya tradisjonell musikk fra Aleppo

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

•   Offisielt nettsted
• (en) Syria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Syria - سوريا – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Intervju med Bashir al-Assad, Syrias president
• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

• (no) Statistikk og andre data om SyriaiFN-sambandets nettsted Globalis.no