Beaujolais (fransk uttale: [bo.ʒɔ.lɛ]) er et fransk vindistrikt som hovedsakelig produserer lette rødviner på druen Gamay. I departementet Rhône, langs granittklippene sør for Mâcon, begynner Beaujolais som er det sørligste distriktet i storområdet BurgundiFrankrike. Navnet på vinene kommer av navnet på vindistriktet som igjen har det fra byen Beaujeu. I Beaujolais lages det mest rødvin, men én prosent av produksjonen er hvitvin. Enda mindre og mer ukjent er områdets rosévin. Vindistriktet har Appellation d’origine contrôlée (AOC)-status siden 1937[1].
Rødvinen herfra lages på den blå druetypen Gamay, en drue som tilpasser seg fint til de ulike forholdene i Beaujolais-distriktet, mens hvitvinen herfra lages av den grønne druetypen Chardonnay, men Aligote-druen er også godkjent å bruke. Vinene herfra lages ofte med en metode som kalles karbonmaserasjon, en prosess som gir mer farge og frukt i vinen, uten å få for mye tanniner i vinen. Ikke alle vinene herfra gjennomgår denne prosessen, men for blant annet Beaujolais Nouveau gjelder denne metoden.
Det er tolv appellasjoner i Beaujolais.
Det er ti Beaujolais Crus med stor bredde i karakter dyrket på granittjord og skifer i Haut-Beaujolais.
Følgende tre Crus produserer den letteste cru Beaujolais, og er typisk ment for å bli konsumert innenfor tre år: Brouilly, Régnié, og Chiroubles. De neste tre crus produserer mer enn medium fyldige, Cru Beaujolais, og disse er anbefalt at de drikkes opptil 4 år etter årgang, disse er: Côte de Brouilly, Fleurie, Saint-Amour. De siste fire Crus, produserer den fyldigste eksemplene av Cru Beaujoulais, som trenger lengst langring, for å nå sitt optimale nivå. De bør konsumeres mellom fire og ti år etter årgang, og disse er: Chénas, Juliénas, Morgon, og Moulin-à-Vent.
Naturlig rekkefølge fra nord til sør:
Landsbyvin fra 38 landsbyer[2] fra området mellom Beaujolais AOC i sør og Beaujolais Cru i nord. Her er det granitjord som dominerer. Kvaliteten er ansett som litt lavere enn Beaujolais Crus, men høyere enn Beaujolais AOC. En viktig presisering innen fransk vinlovgivning er at systemet ikke rangerer kvalitet per se, men lister opp de områder som har størst potensial for å lage kvalitetsvin av beste merke. Om den enkelte vinbonde får til dette i praksis, er noe helt annet. Derfor er det ofte viktigere å finne kvalitetsprodusenter mer enn kvalitetsvinmarker.
Helt sør i regionen lokaliseres den vide betegnelsen Beaujolais AOC, som inneholder 72 produserende landsbyer[2]. Jordsmonn av kalk- og leirjord. Dette jordmonnet er ikke regnet som optimalt for vindyrking og det franske AOC-systemet klassifiserer da området lavere på rangstigen, i motsetning til granittjord og skifer som i Beaujolais bidrar til Cru-status.
Historien sier at Beaujolais Nouveau har røtter tilbake til starten av 1900-tallet da de første viner ble sendt ned elva Saône til spisestedene i Lyon. Da den ankom ropte de: "Le Beaujolais Est Arrivé!", og da de drakk vinen var det en feiring av en vellykket innhøsting. I dag er rundt en tredjedel av regionens produksjon solgt som Beaujolais Nouveau, et markedsføringnavn som ble skapt av George Duboeuf for den lokale vinen Vin de l'année. Denne vinen lanseres hvert år på den tredje torsdagen i november. Enhver Beaujolais eller Beaujolais-Villages (AOC) kan produsere denne vinen. En Beaujolais Nouveau er en litt lettere vin, enn den vanlige Beaujolais vinen. Den drikkes gjerne helt ung.
Vinindustrien i Beaujolais er dominert av mer enn 30 negocianter, som produserer nesten 90 % av all vin solgt utenfor Beaujolais-regionen. Mange av disse negociantene er basert i Burgund, som Maison Louis Jadot og Bouchard Pêre et Fils. Mest kjent er Georges Duboeuf.
Det er mer enn 4000 vingårdeiere i Beaujolais. Den brøkdelen av vinen som ikke blir solgt til negociantene, blir tappet i flaske av de cirka 20 village kooperativene, men i stigende grad blir det mer vanlig å tappe de på eiendommene.
Fordelaktig kan disse vinene drikkes unge, men de kan lagres i opptil ti år.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · TasteAtlas · GND · LCCN |
|---|
