Slettestruts eller struts (Struthio camelus) er verdens største nålevende fugl. Sammen med somalistruts(S. molybdophanes) utgjør de slekten strutser (Struthio) i strutsefamilien (Struthionidae). Arten er nå stedegen for Afrika.
Slettestrutsen veier omkring 90–156 kg (hanner 100–156 kg, hunner 90–110 kg). Hannene blir omkring 210–275 cm høye, hunnene omkring 175–190 cm høye.[4]Fjærene hos hannene er for det meste svarte, og hvite ytterst på vingene og ved stjerten. To av «fingrene» på hver vinge har tydelige klør. Hunnene og unge hanner er gråbrune og hvite. Hodet og halsen er nesten nakne, med bare et tynt lag dun.
Arten er nå stedegen for Afrika, men tidligere fantes den også i Midtøsten. Slettestrutsen er en flygeudyktig art med lite hode, lang hals og en stor kropp med lange kraftige ekstremiteter tilpasset løping. Toppfarten er omkring 74 km/t, noe som også gjør den til verdens raskeste terrestriske fugl. Føttene har bare to tær hver, mens alle andre fugler har tre eller fire tær. Slettestrutsen legger også de største fugleeggene av alle nålevende fugler.
På norsk har arten gått under navnet struts, men i desember 2017 ga Norsk navnekomité for fugl den et nytt norsk navn - slettestruts.[1]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Folch et al. (2016).[4] Fire underarter anerkjennes, hvorav en er utdødd. Tidligere ble det regnet med fem, men somalistruts (S. molybdophanes) er nå skilt ut som en selvstendig art.[4]
S. c. australis i sørlige deler av Afrika. Den finnes sør for elvene ZambeziogCunene.
S. c. camelusiNord-Afrika er den mest utbredte underarten, som finnes fra EtiopiaogSudan i øst, gjennom hele Sahel til SenegalogMauritania i vest. Den er også den største av underartene.
Slettestrutsen lever i nomadiske grupper på 5 til 50 fugler, som ofte lever sammen med andre gressende dyr, f.eks. antiloper og sebraer. Strutsen lever hovedsakelig av planter, den eter også insekter.
Som eneste fugl er strutsen i stand til å urinere. Urin og avføring skilles ut samtidig hos alle andre fugler, men hos strutsene foregår dette hver for seg, slik at avføringen består av små harde kuler.[6]
Hannen blir kjønnsmoden når den er 2 til 4 år, hunnen blir kjønnsmoden omtrent 6 måneder før hannene. Hannen lager reiret, som er ei grop i bakken som er ca. 30 til 60 cm djup. Reiret, som er felles for flere hunner, kan ha 15 til 60 egg, der hvert egg i gjennomsnitt er 15 cm langt og 13 cm bredt, og veier 1,4 kg. En enkelt hunn legger gjerne mellom 4 og 10 egg. Hunnen ruger om dagen, hannen om natta. Rugeperioden er fra 35 til 45 dager.
Slettestrutsen har i mange år levert produkter til mennesket. Tidligere var strutsefjær svært populære til pynt på klesdrakter. I dag drives det oppdrett av strutser for produksjon av strutsekjøtt. Kjøttet er magert, men minner litt om oksekjøtt.
I motsetning til det mange tror, gjemmer ikke strutsen sitt eget hode i sanden når den blir redd.[7]
^abSyvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^abcdFolch, A., Christie, D.A., Jutglar, F. & Garcia, E.F.J. (2016). Common Ostrich (Struthio camelus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-06-23
