Innhold

Tsjetsjenia

Tsjetsjenia
Чеченская Республика / Tsjetsjenskaja Respublika (ru) Нохчийн Республика / Noxçijn Respublika (ce)
Flagg Våpen
Land		Russland
Føderal krets		Den nordkaukasiske FK
Økonomisk region		Nordkaukasus
Status		Republikk
Grunnlagt		9. januar 1993
Hovedstad		Groznyj
Tidssone		UTC+03.00
Retningsnummer		871
Areal  – Totalt		rangert som nr. 76 15 647 km²
Befolkning  – Totalt		rangert som nr. 33 1 436 981 (2018 (estimat))
Bef.tetthet		92,36 innb./km²
Offisielle språk		Russiskogtsjetsjensk
Grunnlagt		10. januar 1993
Nasjonaldag		6. september
Nettside		Nettside
Politikk
Overhode		Ramzan Kadyrov
Beliggenhet
Tsjetsjenia i Russland
Tsjetsjenia 43°24′00″N 45°43′00″Ø
Tsjetsjenia på Commons

Republikken Tsjetsjenia^[a] er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store Kaukasus-fjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av elven Terek. Klimaet er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-OssetiaogStavropol.

Administrativ oppdeling er 14 distrikter, fem byer og fire tettsteder. De fem byene er

• Groznyj (Грозный) (hovedstad) 210 720 innbyggere (2002)
• Urus-Martan (Урус-Мартан) 55 000 innbyggere (estimert for 2005)
• Sjali (Шали) 40 356 innbyggere (2002)
• Gudermes (Гудермес) 33 756 innbyggere (2002)
• Argun (Аргун) 25 698 innbyggere (2002)

Historie[rediger | rediger kilde]

• 800 år f.Kr.: Tsjetsjenernes forfedre, Noxchi-folket, levde på steppene, men reiste opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia og jaget bort skyterne.
• 1200–1400: Angrep og invasjoner fra TatarerogTimur Lenk med flere.

• 1600–ca. 1850: Islam ble spredd fra Dagestan

• ca. 1800: Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere

• 1817–64 – Kaukasuskrigene: Russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.

• 1917– Kaukasisk føderasjon: De kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.

• 1922– : De kaukasiske statene ble innlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier ble «Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken» etablert i 1936. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.

• 1944– : Den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til Sentral-Asia etter at sovjetiske sentralmyndigheter beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-OssetiaogGeorgia.

• 1957– : Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.

• 1991–1994: Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet og opprettet den tsjetsjenske republikken Itsjkeria. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.

• 1994–1996: – Den første tsjetsjenske krig: Russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men omstendighetene som fulgte hindret dette. Lederen av de sterkeste motstandsgruppene i Tsjetsjenia, Basajev, angrep Dagestan uten tillatelse fra president Aslan Maskhadov. På grunn av dette fikk Russland et påskudd for å innlede en ny krig mot Tsjetsjenia.

• 1999–2002 – Den andre tsjetsjenske krig: I august 1999 angrep tsjetsjenske grupper ledet av Sjamil Basajev landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president Vladimir Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.

• 2003– : Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

• Arkady Babchenko: One Soldier's War in Chechnya, Portobello Books, 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Chechnya – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Чечня – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Den norske støttekomiteen for Tsjetsjenia
• Nyheter fra Tsjetsjenia (på engelsk)^{[død lenke]}
• Kommersant – Коммерсантъ artikkel (på engelsk eller russisk)
• BBC Chechnya Country Profile (på engelsk)
• Chechen Republic Online – nyheter, debatt, billedgalleri og tsjat (på engelsk og russisk)
• Kavkaz Center – КавказЦентр (på engelsk og russisk)
• Chechnya veterans association (på engelsk)
• Who Is To Blame? (på engelsk)
• Chechen Struggle Ignored (på engelsk)^{[død lenke]}
• Chechnya Population Inexplicably Swells (på engelsk)
• New York Times: Rights Group Reports Thousands of Disappearances in Chechnya (på engelsk)
• Chechnya Advocacy Network (på engelsk)