Ł eller ł er en modifisert bokstav i det latinske alfabetet. Den omtales ofte som «l med strek». Den ble først innført i det 16. århundre i polske tekster.
Ł finnes i polsk, kasjubisk, sorbisk, belarusisk, wymysorys, navajo, dene suline, dogrib og i foreslåtte alfabeter for venetiansk. I slaviske språk representerer den en fortsettelse av den protoslavisk ikkepalataliserte konsonanten l, mens den i de fleste ikke-europeiske språk representerer en ustemt alveolar lateral frikativ eller lignende lyd.
På polsk uttales den normalt /w/, som en engelsk wiwere eller will. I det østlige Polen og i de polske minoritetene i Litauen, BelarusogUkraina er en eldre uttalemåte bevart. I det belarusiske latinske alfabetet tilsvarer den kyrillisk л, og uttales normalt /ɫ/.
På navaho brukes den for en ustemt alveolar lateral frikativ, ɬ, tilsvarende walisisk Ll.
Det er foreslått at den i venetiansk skal brukes til å angi en etymologisk l i ord hvor uttalen avviker fra den vanlige, for eksempel der den blir stum eller blir en a- eller e-lyd.
I språk som ikke bruker bokstaven blir minuskelen til tider blandet sammen med t. For eksempel blir det polske kvinnenavnet Małgorzata i Norge ofte feilskrevet som Matgorzata.[1]
I norsk sammenheng brukes «Ł» til å beskrive det språklige fenomenet «tykk l».
|
| |
|---|---|
| Grunnbokstaver |
|
| Modifiserte bokstaver |
|
| Ligaturer |
|
| Uvanlige bokstaver |
|
| Digrafer |
|
| Spesielle tegn |
|
| Diakritiske tegn |
|
