Innhold

Komorene

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Klima og miljø[rediger | rediger kilde]

Klimaet er et tropisk havsklima med regntid fra november til mai. Sykloner kan forekomme i denne perioden.

Et stort miljøproblem er jorderosjon på grunn av dyrking på fjellskråningene uten å terrassere. 90% av landets elektrisitet produseres av fossilt brensel, resten av vannkraft.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Som andre øyer har Komorene en særegen flora og fauna med mange endemiske arter. Særlig kjent fra Komorene er blåfisken (Latimeria chalumnae), en av bare to nålevende kvastfinnefisker. Arten lever i undersjøiske huler, den totale bestanden er trolig bare noen hundre individer.

Demografi[rediger | rediger kilde]

• Befolkningens gjennomsnittsalder: 18,6 år (2002)
• Spedbarnsdødelighet: nesten 8 % (2003)
• Gjennomsnittlig levealder: 61,2 år (2003)
• Etniske grupper: antalote, cafre, makoa, oimatsaha, sakalava
• Religiøs tilhørighet: sunnimuslimer 98 %, katolikker 2 %
• Språk: arabisk, fransk, komorisk (en blanding av swahili og arabisk)
• Analfabetisme: over 40 % av befolkningen eldre enn 15 år var analfabeter 2003

Historie[rediger | rediger kilde]

I flere århundrer før Frankrike erobret øyene, hadde både indiske og arabiske handelsmenn krysset Indiahavet og vært innom Komorene på sine reiser. De første folkene på Komorene kom fra Afrika, Australia, Indonesia og Arabia. Frankrike erobret øyene og erklærte dem som en koloni i 1912. Etter selvstendigheten fra Frankrike i 1975 har det vært 19 kupp eller kuppforsøk på Komorene.

I 1997 erklærte øyene AnjouanogMohéli sin selvstendighet fra Komorene. I 1999 tok den militære kommandanten oberst Azali Assoumani makten. Han forsøkte å løse krisen med Anjouan og Mohéli, ved å inngå des accords de Fomboni (Fomboni-avtalene) i 2000/2001, som ga grunnlaget for en nasjonal forsoningsprosess. På slutten av 2001 ble den nye konstitusjonen godkjent, og et presidentvalg fant sted våren 2002. Hver av landets øyer valgte da sin egen president, og en ny unionspresident avla presidenteden den 26. mai 2002.^{[trenger referanse]}

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Komorene er inndelt i tre autonome regioner som også er tre øyer:

• Grande Comore (Njazidja), inndelt i 8 prefekturer.
• Anjouan (Nzwani), 5 prefekturer.
• Mohéli (Mwali), 3 prefekturer.

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Komorene har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.^[2]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Komorene er et av verdens fattigste land, blant annet grunnet en ung og raskt voksende befolkning og svært få naturressurser. 60 % av befolkningen er ytterst fattige. Arbeidskraftens lave utdannelsesnivå medfører høy arbeidsløshet, og landet er svært avhengig av utenlandsk hjelp. Jordbruket, inklusive fiske, jakt og skogbruk, utgjør 40 % av BNP, sysselsetter 80 % av arbeidskraften og står for det meste av eksporten. Landet er ikke selvforsynt med mat, og ris er en stor importvare.^{[trenger referanse]}

Gjennom en avtale om valutasamarbeid fra 1979 mellom Frankrike og Komorene har den komoriske valutaen en fast vekslingskurs mot euroen, EUR 1 = KMF 491,967 75. Dette pussige beløp kommer av at landet tidligere hadde fast vekslingskurs mot fransk franc, FRF 1 = KMF 50. Kursen ble i 1994 endret til FRF 1 = KMF 75, som igjen er blitt omregnet til euro.^{[trenger referanse]}

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 82. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 98. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

• Offisielt nettsted
• (en) Comoros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Komori – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Presidentskapets offisielle nettside
• Anjouan.net
• (no) Statistikk og andre data om KomoreneiFN-sambandets nettsted Globalis.no