| Staten Qatar | |||
|---|---|---|---|
| دولة قطر Dawlat Qaṭar | |||
|
| |||
| Innbyggernavn | Qatarer, qatarsk | ||
| Grunnlagt | 1870 | ||
| Hovedstad | Doha | ||
| Tidssone | UTC+3 | ||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 165 11 437 km² 0 % | ||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 143 2 639 211[1] (2017) | ||
| Bef.tetthet | 230,76 innb./km² | ||
| HDI | 0,855 (2021) | ||
| Lesekyndighet | 97,8 % (2015) | ||
| Styreform | Emirat | ||
| Emir | Tamim ibn Hamad Al Thani | ||
| Statsminister | Mohammed bin Abdulrahman bin Jassim Al Thani | ||
| Offisielt språk | Arabisk | ||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 3. september 1971 | ||
| Valuta | Qatarsk rijal (QAR) | ||
| Nasjonaldag | 18. desember | ||
| Nasjonalsang | As Salam al Amiri | ||
| ISO 3166-kode | QA | ||
| Toppnivådomene | .qa | ||
| Landskode for telefon | +974 | ||
| Landskode for mobilnett | 427 | ||
Staten Qatar ligger i Midtøsten på Den arabiske halvøy. Staten er et emirat med litt over 2,4 millioner innbyggere (estimat 2021)[2], hvorav et fåtall er statsborgere. Qatar ligger på en flat og tørr halvøy i Persiabukta, og grenser til Saudi-Arabia. Landets hovedstad er Doha. Statsminister og innenriksminister siden januar 2020 er sjeik Khalid ibn Khalifa ibn Abdul Aziz Al Thani.[3]
Drøyt 80 % av befolkningen består av utenlandske arbeidere.[4] I juli 2008 ble det anslått at 60–70 % av fremmedarbeiderne kom hovedsakelig fra India og Filippinene, samt andre fattige nasjoner i Asia. De resterende er arbeidere fra Europa og USA.
Landets viktigste næring er olje- og gassindustrien. Landet hadde per 2020 verdens største utslipp av CO2 per innbygger, mens Norge til sammenligning hadde verdens fjerde største.[5]
De største befolkningsgruppene er indere, bangladeshere, nepalere, pakistanere, qatarere, egyptere og filippinere.[6]
Qatar var et britisk protektorat mellom 1916 og 1971, og ble en selvstendig stat i 1972. Olje- og gassproduksjonen ble nasjonalisert i 1977. Landets emir har i prinsippet eneveldig makt. Qatar deltok på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991.
I 1995 gjorde sjeik Hamad bin Khalifa al-Thani statskupp mot sin far, og tok senere initiativ til en reformprosess i landet.
Qatar ligger på en liten halvøy som stikker ut av Saudi-Arabia. Landet består for det meste av flat halvørken med sanddyner og saltbassenger. Det høyeste punktet er Qurayn Abu al Bawl, 103 moh.[2] Vegetasjonen på halvøya er begrenset til små områder med krattskog.
Klimaet er varmt med høy luftfuktighet. Sommertemperaturene (juni til august) ligger mellom 45 og 55 ℃. Gjennomsnittlig årlig nedbør er ca. 75 mm, med februar som den våteste måneden.[7]
Bare én av fem innbyggere var qatariske statsborgere i 2007; dette sank til én av ni innbyggere i 2017.[4] De fleste gjestearbeiderne kommer fra India, Bangladesh, Nepal, Egypt, Filippinene, PakistanogSri Lanka.
Omkring 77 % av befolkningen er muslimer, 8 % kristne og 14 % andre religioner (2007). Statsreligionen i Qatar er islam. Utøvelse av andre religioner aksepteres.
Demokratiet har ikke slått rot i landet, og den herskende familien Al-Thani har kontroll over både det politiske og religiøse livet i Qatar.
Qatar har fengselsstraff inntil 7 år for homofili.[8]
Utdypende artikkel: Qatars kommuner
Qatar er delt inn i sju kommuner (baladiyah).
| Kommune | Areal (km²) | Befolkning (2010)[9] |
|---|---|---|
| Doha (Ad Dawhah) | 234 | 796947 |
| Al Daayen | 236 | 43176 |
| Al Khor | 1551 | 193983 |
| Al Wakrah | 2520 | 141222 |
| Al Rayyan | 5818 | 455623 |
| Ash Shamal | 902 | 7975 |
| Umm Salal | 310 | 60509 |
Råoljeproduksjon og raffinering er den viktigste industrien. Olje og gass står for 85 % av eksportinntektene og 70 %[2] av statsinntektene. Landbruk er lite utbredt. Selv om det finnes produksjon av grønnsaker, korn og kjøtt er landet avhengig av matimport. Myndighetene i Qatar har i de senere år forsøkt å bygge en mer variert økonomi. Blant annet har Norsk Hydro samarbeidet med myndighetene i Qatar om bygging av fabrikker for produksjon av kunstgjødsel (Qafco) og aluminium (Qatalum).[10][11][12][13]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP 2005 | 42,5 mrd US$ | 2005, Verdensbanken | |
| BNP 2006 | 52,7 mrd US$ | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,1 % | 2005, UNDP Database | |
| Konsumpriser | 14,1 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Arbeidsløshet | 4,0 % | 2001, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse | 18,3 mrd US$ | 34,7 % | 2006, UN Statistics (unstats.un.org) |
| Betalingsbalanse | |||
| Utviklingshjelp | -0,00 mrd US$ | ||
| BNP per innb | 51.809 US$ | 2005, UNDP Database |
Qatar har et godt utbygd veinett.
Hamad Doha internasjonale lufthavn, som ligger like utenfor hovedstaden Doha, åpnet for passasjertrafikk den 27. mai 2014.
Qatar fikk også jernbane i 2019, da Qatar rail åpnet i mai 2019. Jernbanen går fra Al Wakrah i sør til Lusail i nord. Banen går gjennom Doha og universitetsområdet. Banen går også til flyplassen. Det er planer om flere linjer som skal dekke vestlige deler av Doha.
Landet har en moderne telekommunikasjonsstruktur, med internasjonale forbindelser via både landkabel, sjøkabel og satellitt.
Den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera har sitt hovedkvarter i Doha i Qatar.
I desember 2006 arrangerte Qatar Asialekene. 2. desember 2010 ble det klart at Qatar skal arrangere VM i fotball 2022.[14] Sju nye fotballstadioner med tilskuerkapasitet på minst 30 000 personer er eller har blitt bygget over hele øya, med hovedsakelig utenlandske byggearbeidere som arbeidskraft; Amnesty International har uttrykt sterk bekymring for de høye dødstallene blant arbeidere under denne utbygningsprosessen.[15] Khalifa International Stadium, også oppgradert i forbindelse med VM i fotball, var også vertskap for VM i friidrett 2019. I oktober 2016 ble VM i landeveissykling arrangert i Qatars hovedstad Doha.
Qatar Sports Investment, et underbruk av Qatar Investment Authority (Qatars statlige investeringsfond), er også hovedeiere i den franske fotball- og idrettsklubben Paris Saint-Germain.[16]
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
|
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Medlemmer | Afghanistan · Albania · Algerie · Aserbajdsjan · Bahrain · Bangladesh · Benin · Burkina Faso · Brunei · Djibouti · Egypt · Elfenbenskysten · De forente arabiske emirater · Gabon · Gambia · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Indonesia · Irak · Iran · Jemen · Jordan · Kamerun · Kasakhstan · Kirgisistan · Komorene · Kuwait · Libanon · Libya · Malaysia · Maldivene · Mali · Marokko · Mauritania · Mosambik · Niger · Nigeria · Oman · Pakistan · Palestina · Qatar · Saudi-Arabia · Senegal · Sierra Leone · Somalia · Sudan · Surinam · Syria · Tadsjikistan · Tunisia · Togo · Tsjad · Turkmenistan · Tyrkia · Uganda · Usbekistan | ||||
| Observatører |
| ||||
|
Land og territorier i Midtøsten
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Land og territorier |
|
| ||||
| Relaterte artikler |
| |||||
1 Omdiskutert politisk status, men de facto underlagt Hamas. 2 Kun anerkjentavTyrkia. 3 Omdiskutert politisk status, men de facto okkupert av Israel og delvis under kontroll palestinske selvstyremyndigheter. 4 Begrepet «The Greater Middle East» ble først benyttet av Bush-administrasjonen og er også benyttet av G8-gruppen. 5 Omstridt internasjonal anerkjennelse. Blant annet anerkjent av Den afrikanske union (AU), men ikke av Marokko. | ||||||
