Innhold

Sunniislam

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-07}} etter påstanden. 2019-11

Sunniislam (arabisk: سنّة) er den største retningen innen islam. Tilhengernes fremste identifikasjon er at de er den muslimske hovedstrømmen. Tilhengerne betegnes som sunnimuslimer eller sunnitter, og beskriver ofte seg selv som Ahlus Sunnah wal-Jamaa'h («arvingene av sunnah (levesettreglene til profeten Muhammed) og det muslimske samfunnet»). Sunnimuslimer utgjør ca. 85 prosent av den globale muslimske befolkningen, mens om lag 15 prosent er sjia-muslimer.^[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bruddet mellom sunni- og sjia-islam kan føres tilbake til etter Profeten Muhammeds død i år 632. Det islamske samfunnet havnet i en borgerkrig som la grunnlaget for tre grupperinger. En viktig grunn til denne første borgerkrigen var at opprørere i IrakogEgypt motsatte seg makten til den tredje kalifen og hans guvernører. Etter at kalifen ble drept, brøt det ut krig mellom ulike politiske grupperinger. Krigen endte med et nytt dynasti av kalifer som hersket fra Damaskus.

Fire grupper med tilhengere brøt med hovedmengden av muslimer på denne tiden, to av dem med et trosgrunnlag som ligner dagens sunnimuslimer. En av dem krevde at attentatmennene av den tredje kalifen skulle henrettes, de ble kalt sjia (partisaner) av Uthman, den andre mente at gjenoppretting av orden var viktigere, de ble kalt sjia av `Ali. To andre grupper dukket opp av konflikten. Khwarij uttalte at begge partisaner-gruppene var vantro og Rawafidh som var ekstreme tilhengere av `Ali, avskrev de tidligere kalifene. Sunniene er de som er glad i alle følgesvennene og ikke holder noen for å være vantro. De regner seg som tilhengere av sunnah (levesettet) til profeten Muhammed slik det ble fortalt av hans følgesvenner (sahaba). Sunniene fastholder også at det islamske samfunnet (ummah) som helhet alltid vil bli ledet. De er villige til å anerkjenne autoriteten til kalifene som fastholdt styre med lov og overbevisning, og med makt dersom nødvendig.

Sunnimuslimer verden rundt[rediger | rediger kilde]

Sunnimuslimer utgjør en majoritet i de fleste muslimske land. Her er en oversikt over de fleste landenes prosentandeler:^{[trenger referanse]}

• Afghanistan – 80 % (20 % sjia)
• Algerie – 99 %
• Albania – 65% (5% sjia)
• Aserbajdsjan – 92 % sjia (svært få sunnimuslimer)
• Bahrain – 30 % (70 % sjia)
• Brunei – 33 %
• Egypt – 94 %
• De forente arabiske emirater – 80 %
• Gambia – 90 %
• Indonesia – 86 %
• Irak – 40 %
• Kosovo - 92 %
• Iran – 9 % (89 % sjia)
• Israel – 14,6 %
• Jemen – 70 %
• Jordan – 92 %
• Komorene – 98 %
• Kuwait – 70 %
• Libanon – 40 % sjia (resten stort sett kristne, men sunni minoritet)
• Libya – 97 %
• Malaysia – 99 %
• Maldivene – 99 %
• Marokko – (Mange sunni, men ikke mange sjia).
• Mali – 90 %
• Pakistan – 77 %
• Saudi-Arabia – 92 %
• Senegal – 94 %
• Somalia – 99 %
• Sudan – 80 %
• Syria – 80 %
• Tadsjikistan – 85 %
• Tunisia – 98 %
• Tyrkia – 99,8 %
• Tsjetsjenia 100 %
• Usbekistan – 88 %

Teologi[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for teologien[rediger | rediger kilde]

Sunniforståelsen er basert på Koranen og Profetens tradisjon (sunna), slik den ble fortolket og forstått av det muslimske flertallet. Denne islamforståelsen har resultert i flere teologiske skoler med betegnelser som Ashari, Maturidi og Athari, samt av de fire viktigste lovskolene hvis tilhengere betegnes som Hanafi, Maliki, Shafi'iogHanbali.

Tasawwuf, eller sufisme, regnes av det sunnittiske flertallet som en integrert del av ortodoksien. Den tar for seg åndelige aspekter ved sunnienes hverdagsliv. Noen av de mest kjente sufi-brorskapene er Qadiri, Naqshbandi, Shadhili, Chishti og Rifa‘i.

Syn på andre grupper[rediger | rediger kilde]

Sunnittiske skriftlærde betegner som regel sjia-grupperinger som avvikere eller vantro, alt ettersom hvilke syn sjiaene innehar med hensyn til Profetens følgesvenner og ætt. Det har tidvis blitt utstedt økumeniske fatwa'er som har oppfordret til forbrødring, men majoriteten holder fast ved at tilknytning til sunnismen er nødvendig for frelse.

Andre grupper som regnes av sunnittene som ikke-muslimer er AhmadiyyaogNation of Islam.

Sjia kontra sunni[rediger | rediger kilde]

Forskjellene mellom sunni-islam og sjia-islam er historiske og teologiske. De teologiske forskjellene inkluderer forskjellig tro vedrørende hovedprinsippene i religionen islam. Slike forskjeller kan bli funnet i tawhhed (Gud er en), nubuwwah (profetdom) og imamene (lederskap). Den politiske forskjellen ligger i hvem som skal være kalif. Sjia-muslimene mener at bare direkte etterkommere av profeten Mohammed kan bli kalifer, eller imam som de kaller det, mens sunni-muslimer mener at alle som egner seg til lederrolle kan bli kalif.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

•  (en) Sunni Islam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons