Innhold

Namibia

Navn[rediger | rediger kilde]

Landet var fra 1884 til 1915 kjent som Tysk Sørvest-Afrika. Etter at Sør-Afrika overtok kontrollen, var landet kjent som Sørvest-Afrika til det ble selvstendig som Namibia i 1990. Navnet Namibia kommer fra ordet «namib», som betyr «skjold» på språket nama, men forklares også med henvisning til Namibørkenen.^[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det namibiske landskapet består primært av de sentrale høylandene hvor det høyeste punktet er Brandberg med sine 2606 moh. Det sentrale platået går fra nord mot sør og grenser til Namibørkenen og dens kystsletter i vest, Oranjeelven i sør og Kalahari-ørkenen i øst.

En bemerkelsesverdig landstripe i nordøst, kjent som Caprivi-stripen, er den trange korridoren som ble oppmerket slik at Tyskland skulle få tilgang til Zambezi-elven.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet varierer fra ørken til subtropisk og er generelt varmt og tørt. Nedbøren er sparsom og uberegnelig. Den kalde, nordgående Benguelastrømmen avgir noe av den sparsomme nedbøren. Ved siden av hovedstaden Windhoek sentralt i landet, er havnene Walvis BayogSwakopmund andre viktige byer, i tillegg til Oshakati, Grootfontein, TsumebogKeetmanshoop.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ved folketellingen i 2011 hadde Namibia en folkemengde på 2 113 077, mot 1 830 330 i 2001.^[3] 37 % av befolkningen var under 15 år. 57 % av befolkningen bodde i 2011 på landsbygda, 43 % i byer.^[3]

Namibia er blant de tre uavhengige landene i verden med lavest befolkningstetthet. Majoriteten av befolkningen er av afrikansk avstamning (84 % bantuogkhoisan). Ovambo-stammen utgjør rundt halvparten av befolkningen, konsentrert nord i landet. I tillegg til bantu-majoriteten, er der store grupper av khoisan (namaogbuskmenn) som er etterkommere av de opprinnelige innbyggerne i det sørlige Afrika. Khoisan er betydelig forskjellige i utseende fra både bantu og hvite. Fargede med annen bantubakgrunn er etterkommere av flyktninger fra Angola. Der er også to mindre grupper med blandede raseopphav, kalt «fargede» og «bastere», som til sammen utgjør rundt 8 % av befolkningen.

En minoritet (ca. 6 %) er av europeisk opprinnelse, hovedsakelig tyskognederlandsk. De fleste hvite namibiere og nesten alle av blandet rase er afrikaans-språklige og deler lignende opphav, kultur, religion og genealogi som hvite og fargede befolkninger i nabolandet Sør-Afrika. En mindre andel hvite (rundt 20 000) sporer sitt familieopphav direkte tilbake til tyske bosettere og opprettholder sine tyske kulturelle og utdanningsinstitusjoner. Alle portugisere er hvite gruvearbeidere og bosettere fra deres tidligere koloni Angola.

Språk[rediger | rediger kilde]

Eneste offisielle språk er engelsk, selv om få i landet har dette som førstespråk. Afrikaans regnes som lingua franca i landet. Folketellingen i 2011 viste at 49 % av befolkningen talte oshiwambo, 11 % nama/damara, 10 % afrikaans, 9 % kavango og 9 % otjiherero.^[3]

Religion[rediger | rediger kilde]

Kristendommen er viktigste religion. Den største kirken er den lutherske, og Namibia er det eneste landet utenfor Europa (og USA) med en lutherske majoritet. Namibia har kriminalisert homofili, men straffen ikke spesifisert.^[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

De tørre områdene til Namibia har vært befolket siden tidlige tider av buskmenn, damara, namaqua og siden rundt det 14. århundre av immigrerende bantuer som kom med bantu-ekspansjonen. Regionen var ikke omfattende utforsket av europeere før det 19. århundre da landet kom under tysk kontroll, bortsett fra Walvis Bay som var under britisk kontroll. Namibia var kjent som Tysk Sydvest-Afrika og var en av de tyske koloniene på det afrikanske kontinentet frem til første verdenskrig. I begynnelsen av 1900-tallet fant folkemordet på herero- og namafolket, første folkemordet på 1900-tallet, sted i landet^[5][6][7], hvor 100.000 herero-folk og 10.000 nama-folk ble drept^[8][9][10]. Landet har fortsatt en tyskspråklig minoritet.

Sør-Afrika okkuperte kolonien under første verdenskrig og administrerte det som et mandatterritorium under folkeforbundet til etter andre verdenskrig, da den ble annektert som territorium, uten internasjonal anerkjennelse. Namibia ble styrt av Sør-Afrika frem til 1990 under navnet Sydvest-Afrika. Sør-Afrika innførte sitt apartheidsystem, og i 1966 startet full krig mellom Sør-Afrika på den ene siden og den marxistiske uavhengighetsbevegelsen SWAPO, støttet av AngolaogCuba, på den andre. I 1990 fikk landet selvstendighet og Walvis Bay ble avgitt til Namibia i 1994.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Det namibiske statsoverhodeterpresidenten, som blir valgt for perioder på fem år, sammen med sin regjering. Regjeringsjefen er statsministeren som sammen med regjeringen blir utnevnt av presidenten. SWAPO, den viktigste kraften bak uavhengigheten, er for tiden fremdeles landets største parti.

Namibias tokammerparlament består av nasjonalrådet med 26 representanter, 2 fra hver av de regionale rådene, som blir valgt for seksårsperioder og nasjonalforsamlingen med 78 representanter. Seks av disse er valgt av presidenten og har ikke stemmerett. De 72 andre blir valgt av folket. Alle 78 sitter i fem år. Nasjonalforsamlingen er den lovgivende makten, mens nasjonalrådet har en mer rådgivende stilling.

Den dømmende makt er høyesterett, hvis medlemmer blir valgt av presidenten etter anbefaling fra den juridiske kommisjonen. Grunnloven fra 1990 inneholdt som en av de første avsnitt angående miljøvern.

Hage Geingob ble valgt til landets president i 2014 og gjenvalgt med 56,3 % av stemmene 30. november 2019. Hage gikk bort i 2024.^[11]

Regioner[rediger | rediger kilde]

Namibia er delt inn i 13 regioner og videre i 102 valgkretser.

Regionene er:

1. Caprivi
2. Erongo
3. Hardap
4. Karas
5. Kavango
6. Khomas
7. Kunene
8. Ohangwena
9. Omaheke
10. Omusati
11. Oshana
12. Oshikoto
13. Otjozondjupa

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Den namibiske økonomien baserer seg på utvinning og utførsel av mineraler. Gruvedriften står for 20 prosent av bruttonasjonalproduktet. Landet er verdens femte største produsent av uran. I tillegg er landet også en stormakt i utvinning av diamanter; dette er landets nest største næring. Dessuten utvinnes større kvanta bly, sink, sølvogwolfram.

Største næringsvei er landbruket. Nær halvparten av befolkningen driver med dette. Selv om Namibia har et fem ganger høyere bruttonasjonalprodukt enn de fattigste landene i Afrika lever mesteparten av det namibiske folk i fattigdom, på grunn av stor arbeidsledighet, ujevn fordeling av inntekter og at store deler av inntektene går til utenlandske interessenter. Økonomien er ellers tett knyttet til den sørafrikanske.

Namibia mottar bistand fra mange vestlige land, særlig gjelder dette den tidligere kolonimakten Tyskland. Norges økonomiske bistand var 7,8 millioner kroner i 2004.

Oppføring på UNESCOs lister[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Twyfelfontein – bergkunst
• Namibørkenen

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2015 – Oshiuthi shomagongo, marula fruktfestival
• 2020 – Aixan/Gana/Ob#ANS TSI //Khasigu, forfedres musikalske lydkunnskaper og ferdigheter

Øvrige emner[rediger | rediger kilde]

• Kommunikasjon i Namibia
• Transport i Namibia
• Namibias militære
• Namibias utenrikspolitikk
• Liste over byer i Namibia

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 74. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 82. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offentlige sider[rediger | rediger kilde]

• Republic of Namibia – namibisk styresmaktsportal
• https://web.archive.org/web/20100328053229/http://www.orusovo.com/namcon/ Grunnloven til republikken Namibia

Nyheter[rediger | rediger kilde]

• Allgemeine Zeitung Namibia (på tysk)
• The Namibian (på engelsk)
• NewEra.com (på engelsk)
• Die Republikein (på afrikaans)

Oversikter[rediger | rediger kilde]

• BBC News – Country Profile: Namibia
• CIA World Factbook – Namibia Arkivert 23. april 2020 hos Wayback Machine.
• Open Directory Project – Namibia directory category
• US State Department – Namibia includes Background Notes, Country Study and major reports
• (no) Statistikk og andre data om NamibiaiFN-sambandets nettsted Globalis.no

Turisme[rediger | rediger kilde]

• Namibia – The Ultimate African Safari
• 2 WebCams showing Windhoek and weather in central Namibia

Annet[rediger | rediger kilde]

• Goethe Institut Windhoek (på tysk)
• Namibian Broadcasting Corporation – Nasjonalt TV og radio
• Desert Research Foundation of Namibia – Environmental and development NGO based in Windhoek
• Gobabeb Training & Research Centre – Centre for ecological and development research and training in the Namib-Naukluft Park
• University of Namibia – National University
• Namibias nasjonalsang